Har du prøvd bowling og fortvilt over at kula har en stygg tendens til å skjene ut i renna? Da kan du trøste deg med at du ikke er alene, og at det er med bowling som med det meste annet: Øvelse gjør mester.
– Bowling er en engasjerende og sosial aktivitet for folk i alle aldere, sier manager ved Lucky Bowl på Høvleriet, Ida-Therese Moe Sørensen.

I lokalet er det duket til selskap. Alt er gjort klar til ettermiddagens innrykk av unge gjester.
– I dag har vi tre bursdager som skal feires her, forteller Ida-Therese.
Det er mange som velger å feire barnas fødselsdager med aktiviteter av forskjellig slag, og bowling er åpenbart et populært alternativ.

 

Dette manglet vi…

Det er drøyt to år siden Lucky Bowl åpnet i et av de tidligere industrilokalene på Høvleriet. Kommentarene den gang var at «dette er noe vi har manglet her i byen». Tilbudet har nå fått godt fotfeste i byen.

Når vi spør om hvem som er den typiske bowleren, er det vanskelig å plukke ut noen enkelt gruppe.
– Det er egentlig alle mulige mennesker, svarer Ida-Therese. Vi har både unge og gamle, vennegjenger, familier, bedrifter og foreninger.
– I går hadde vi for eksempel en familie som feiret bursdagen til en toåring, og vi har både 80- og 90-åringer her, forteller hun.

Teknikken

Men så var det dette med teknikken da. Når du står der med tre fingre i kula og med falkeblikket rettet mot kjeglene langt der framme, da er det bare opp til deg selv om det blir en «strike» og suksess, eller om kula i verste fall havner i renna. Bowling har sin læringskurve.
– Dere blir kanskje bedt om å gi noen gode tips inne imellom?
– Det hender av og til, og det er helst de eldre som ønsker litt praktisk innføring i hvordan de skal holde kula og så videre.

Unger tar gjerne nye ting på strak arm, og Ida-Therese forteller at de klarer seg veldig bra. De setter i gang spillet selv og er i det hele tatt veldig flinke.

– Skal du bli virkelig god i bowling, så må du trene, og du må holde det ved like. Vi som jobber her samles noen ganger og spiller selv, og vi ser at dersom noen har vært borte fra det en stund, så trenger de å friske opp de tekniske ferdighetene igjen.
– Det er nemlig teknikk det handler om. Vi har en mekaniker som tar seg av reparasjoner og vedlikehold vi ikke kan gjøre selv, og når han sender av gårde kula, ser vi hvordan det skal gjøres. Da er det garantert «strike», alle kjegler ned på første kule.

Sosialt

– Hva er det som er så fascinerende ved denne aktiviteten?

– Det er nok hele pakka. En ting er selve spillet og konkurransen, men dette er noe som samler en gruppe mennesker om en felles aktivitet. Det sosiale, det at man gjør noe sammen er nok like viktig, og det blir jo god stemning av det.

– Det blir vel gjerne høyt engasjement når konkurranseinstinktet vekkes?

– Ja, det gjør det. Når spillet er i gang, så blir det konkurranse. Da girer man gjerne opp hverandre, så det kan bli høy stemning etter hvert.

Hos Lucky Bowl i Halden spilles det på ni baner. Med opptil seks spillere pr. bane kan det bli ganske folksomt.
– Ved enkelte anledninger kan vi klart å tøye det litt, og det har gått greit med god planlegging.

Sesongvariasjoner

Vi lever i en tid med mye fokus på folks privatøkonomi, men det er ikke noe som synes å påvirke besøket.
– Jeg kan ikke si at jeg har merket noe til det. Da er nok været noe som betyr mer. Er det dårlig vær så vil folk gjerne trekke inn, og er det fint vær så foretrekker de heller uteaktiviteter.
Ida-Therese forteller at den noe rufsete sommeren vi hadde i fjor nok hadde sin del av æren for at bowlingen hadde en veldig god sommer. Ellers er det naturlige sesongvariasjoner i denne bransjen, med god trafikk om vinteren og lavere besøk om sommeren.

Gjennom uka er det mest trafikk i helgene. Det begynner å ta seg opp onsdag og torsdag, så er det fullt kjør med mye folk i helga. Noen velger å bruke kvelden her, mens andre tar det som er vorspiel, og går på byen etterpå. I skoleferiene er det stor pågang i bowlinghallen.

 

Å møte mennesker

Om noen timer er det innrykk av dagens første bursdagsselskap.
– Det kan vel bli vel livat inne imellom?
– Det pleier å gå bra. Når det gjelder de yngste, opp til 12-13 år, så er foreldrene til stede og tar ansvar. Ellers går det an å snakke til de fleste unger om man bare gjør det på rette måten. Så er det jo moro å tre kronen på hodet til et bursdagsbarn som smiler fra øre til øre.

Det kan komme godt med å være vant til å jobbe i møte med mennesker. I sitt voksne liv har Ida-Therese hatt servicerelaterte jobber der hun har møtt mennesker i ulike sammenhenger. I restaurant, hotell, nattklubb og sykehjem.

Hun er enig i påstanden at det å yte service er en viktig erfaring, og et fag i seg selv.
– Jeg trives med å møte mennesker, og at det er liv rundt meg. Her er det full fart, det er mange forskjellige gjøremål og jeg er glad for jeg ikke har tid til å kjede meg på jobben.

Hun leder en stab på sju ansatte. En relativt ung stab, og på jobben er hun som senior å regne.
-Det passer meg bra, jeg er en ungdommelig sjel, og liker å ha unge folk rundt meg.

Valgte Halden

Ida-Therese er fra Ski, og kom til Halden første gang i 2011.

– Da var jeg moden for å flytte ut, og tenkte at Halden var et sted det var billig og bra å bo.
Etter at hun i en periode var tilbake i Ski, kom hun til Halden igjen. Nå har hun svigerfamilie her, så forholdet til Halden er styrket også gjennom familiære bånd.alden

– Så gjenstår spørsmålet: Lederen ved bowlingen må vel være en kløpper med bowlingkula?
Da svarer hun avvergene.
-Nei, jeg må innrømme at jeg ikke er noen stor ekspert. Jeg liker å si at jeg har så mye å gjøre at jeg ikke får tid til å trene. Jeg spilte en runde selv ganske nylig, og det var i hvert fall flere kuler som traff kjeglene enn de de som havnet i renna, sier Ida-Therese Moe Sørensen.

 

For varehussjef Martin Lee Aaserød og hans stab på 33 ansatte er det nettopp folks hverdag det handler om. Alle de praktiske hjelpemidlene vi bruker for å få hverdagen til å gå rundt. Enten det nå handler om å få middagen ferdig, holde hodet over vannet på vaskerommet, betale regninger eller å kommunisere med forretningsforbindelser og venner.
Selv om vi er avhengige av de samme tingene, er valgmulighetene mange og behovene forskjellige.

Veilede publikum

-Vår jobb som veiledere for kunden er å finne ut hvilket behov den enkelte har, sier Martin.
Han er forholdsvis ny som varehussjef i Halden. Han var sjef for Elkjøps varehus i Vestby da muligheten i september åpnet seg for å ta over som varehussjef i Halden.
-Jeg syntes det var spennende å ta over et større varehus med nye utfordringer, forteller han.
-Så varehuset i Halden er større enn det i Vestby?
-Ja, men i Vestby er det veldig sesongvariert med en noe rolig vintersesong, men med et stort trykk på sommeren. Her i Halden er det en mer stabil trafikk gjennom året, selv om tida før jul og black week er klare topper.

Må ha

Skal han peke på noen enkeltartikler som peker seg ut, så er air fryer noe som nå har tatt helt av. Noe folk rett og slett «må ha» som det heter.
-Så det er ikke bare en nymotens sak som blir stående og opptar plass på kjøkkenbenken?
-Nei, jeg tror at stadig flere har funnet ut hvor effektiv den er, sier Martin, som selvfølgelig her en selv, og kan snakke av erfaring.
-Den er rask og effektiv for eksempel til å lage små porsjoner. Det er heller komfyren som blir stående, sier han.
-Ellers er det naturligvis stor interesse når det lanseres en ny versjon av iphone, og gaming er også noe som er i vekst.
-Der er det vel ungdommen som dominerer?
-Ja, men det er mange som fortsetter å game også etter at de har passert ungdomstida.

 

Sosialt univers

Det som er forskjellen er at de unge ofte bruker pc til gaming, mens de voksne mest sverger til konsoll. Det er en litt enklere måte å game på. Skal du bruke pc er det mer plasskrevende og forutsetter mer utstyr. Fullt utbygget bør du helst ha et eget rom til gaming.
-Det kan se ensomt ut der man sitter foran skjermen, men egentlig er gaming en veldig sosial aktivitet. Selv om det ikke er fysisk kontakt, er dette et stort sosialt univers, sier 31-åringen som ikke helt har klart å slippe taket i gamingen han drev med som ungdom. Men også han har nå nådd konsoll-alderen.

 

Tøffe tider

De siste åra har vært utfordrende for folks privatøkonomi. Martin legger ikke skjul på at han i likhet med fleste andre driver i en tøff bransje.
-Samtidig er det slik at det vi selger er varer folk er avhengige av i sin hverdag. Ryker vaskemaskinen, så trenger du en ny. Det er ikke alt folk kan prioritere bort. Det vi ser er at folk fortsatt er villig til å betale for det en vare koster, men de tøffe tidene merkes på antallet varer som selges.

I en bransje der utviklingen skjer raskt og nyhetene kommer på løpende bånd, stilles det også store krav til kompetanse.
-Det er viktig for oss å være oppdatert. Når det kommer nye produkter, følger det ofte med videoer, og ellers har Elkjøp mange plattformer for utvikling. For å holde oss på høyde når det gjelder kompetanse er det viktig at vi jobber som et lag, og lærer av hverandre for at vi skal kunne gi kunden den hjelpen han eller hun trenger.

Utvikler egne medarbeidere

-Bør du helst være litt data- eller elektronikknerd for å jobbe i Elkjøp?
-Nei, de bør du ikke. Det som er viktig er at du har lyst til å drive med dette og at du er serviceinnstilt og liker å møte mennesker. For de som har den rette innstillingen gir det å jobbe hos oss mange muligheter.
-Svært mange av våre medarbeidere startet som deltidsansatte ved siden av studier, og har senere blitt fast ansatte. For de som søker nye utfordringer er mulighetene mange. Innenfor konsernet har vi ulike plattformer for karriereutvikling enten det er i butikk, lagervirksomhet, som ledere på ulike nivåer eller administrasjon.
Filosofien har vært å satse på intern utdanning, noe Martin selv er et eksempel på.

Hoppet av studiene

-Jeg studerte økonomi. Hadde tatt en bachelor, og planla å gå videre med en master. Parallelt med studiene hadde jeg jobbet deltid i Elkjøp, og så fikk jeg tilbud om en jobb som avdelingsleder i Sarpsborg. Da ble det fast jobb i stedet for mastergrad, og siden har jeg hatt hele min yrkeskarriere i Elkjøp, forteller han.
-Jeg kom inn helt uten yrkeserfaring, og begynte som en ganske beskjeden ung mann, men kom inn i et sosialt og inspirerende miljø med gode muligheter for å utvikle meg videre.

Kunstig intelligens

Spør du Martin om hva som blir det nye store innen bransjen, kommer svaret fort: Kunstig intelligens.
-Dette er spennende, og vi ønsker å være med i front.
Foreløpig er det like mange spørsmål som svar på hvordan dette kommer til å prege den enkeltes hverdag, og Martin er ikke blind for at dette kan bli både på godt og vondt.
-Det er viktig at dette blir et bidrag til noe positivt, at det kan gjøre hverdagen enklere for oss. Kunstig intelligens kan nok hjelpe oss å finne kreative løsninger, men helst på en måte som ikke tar kreativiteten fra oss. Vi får trå forsiktig, og det som er helt sikkert er et det blir mye nytt å lære, sier Martin Lee Aaserød.

Gikk det «en kule varmt» i sikringsskapet ditt under den strenge kuldeperioden på nyåret? Hos Riis Elektro kan de forsikre deg om at du ikke var alene, om det kan være en trøst.
-Jo, da. Vi merker det godt når det blir så kaldt som i den perioden vi har vært gjennom i januar. Det forteller daglig leder hos Riis Elektro Elin Bakken og Petter Gussiås. Han har to roller i selskapet. Han er både ansatt og en av eierne som har sitt daglige virke i bedriften.

Kuldeperioden har satt sitt preg på hverdagen i elektrofirmaet.
– Vi har veldig mange ad hoc-jobber, der kulda har skapt problemer som krever rask utbedring.
Forbruket av strøm øker i takt med at kvikksølvet kryper stadig lenger ned på termometeret. Forbruket kan fort overstige hva anleggene er dimensjonert for, og da blir det problemer med frosne rør, kloakkpumper og andre systemer som er nødvendige for å gi oss den problemfrie hverdagen vi gjerne tar for gitt.

 

Storforbrukere

Nye anlegg tar høyde for at vi er store energiforbrukere, men fremdeles er det mange gamle sikringsskap som sliter i perioder med streng kulde.
I et moderne hjem er det stadig flere ting som krever mye strøm, og i tillegg skal elbilen lades.
-Rundt omkring i hjemmene er det mange sikringsskap som ikke tilfredsstiller nye krav. Disse skapene er likevel ikke ulovlige, siden nye regler ikke har tilbakevirkende kraft, forteller Petter Gussiås.
– Men hvis du for eksempel skal bygge om kjøkkenet ditt, slår nye regler inn, med bestemmelser om at koketopper og stekeovner skal ha hver sine kurser, hvilke andre installasjoner som ikke kan gå på felles kurs, og hvor mange stikkontakter det skal være pr. kvadratmeter kjøkken, sier Petter Gussiås.

Lang historie

Riis Elektro er en lokal bedrift med en historie som startet i 1934 da Olaf Stenbock etablerte sin bedrift i Kongegården. Bortsett fra en kortere periode på 70-tallet, da den var en del av EGA Installasjon, har bedriften vært på lokale hender. I 1986 flyttet virksomheten til nybygde lokaler på Sørliefeltet, før den i 1994 flyttet tilbake til Kongegården. Fra 2003 holdt de til på Stangs plass, inntil man i 2012 flyttet til dagens lokaler i den tidligere lokomotivstallen på Høvleriet. I 2004 solgte daværende eier, gründerens svigersønn Terje Riis, seg ut til ansatte i bedriften.
Daglig leder Elin Bakken forteller at det er lagt et langsiktig løp for hvordan man skal beholde den lokale profilen på eierskapet. Etter hvert som ansatte med aksjeposter slutter, vil de selge sine aksjer til gjenværende aksjonærer.
At eierne også er ansatte i bedriften kan ha sine sider. Men vi møter ingen flakkende blikk når vi spør dem om hvordan det fungerer.
Elin Bakken skal i den ene situasjonen møte eierne som styre, i en annen situasjon er de ansatte i bedriften mens hun er deres leder.
Både Elin Bakken og Petter Gussiås er tydelige på at de ha funnet en samarbeidsform der det må byttes hatter etter hvilken situasjon de møtes i. Alle er sine roller bevisst og sier det er viktig med en åpen dialog. Fordelen med kombinasjonen eiere og ansatte er at det er kort vei til beslutninger, sier de.

Lokalt marked

Riis Elektro er en lokal bedrift ikke bare når det gjelder eierskapet, men også nedslagsfeltet.
-Vi konsentrerer oss i hovedsak om Halden og Aremark, sier Elin Bakken. Siden det nå er nedgang i bygge- og anleggsvirksomheten i landet, har det ringvirkninger også for elektrikerbransjen. Derfor har de begynt å regne på jobber utenfor primærdistriktet.
Samtidig ser man store fordeler ved å operere i nærdistriktet. Når det gjelder logistikk, er det store fordeler med å operere lokalt, og for de ansatte er det også positivt å ha kort vei til jobb.
-Det vanlige er jo at både mann og kone er i fullt arbeid, og med unger som skal til og fra trening, så har det betydning for tidsklemma, sier Bakken og Gussiås.

Balansert vekst

I dag har bedriften 26 ansatte inkludert daglig leder, saksbehandlere, montører og fem lærlinger.
-Å ha lærlinger er viktig for rekrutteringen, sier Elin Bakken. Mange av de montørene vi har i selskapet i dag har begynt som lærlinger hos oss. Vi ser det også som et samfunnsengasjement, sier hun.
– Halden videregående skole har hvert år elever på utplassering. Vi pleier å ta inn en eller to, og ser vi at de skikker seg bra, kan de bli tilbudt lærlingeplass.
Petter Gussiås sier at det ikke er utelukkende papirene fra skolen som forteller om du blir en god montør. Den viktigste opplæringen skjer ute i bedriftene på jobb, sier han.
På spørsmål om det er et mål for bedriften å vokse seg stor, svarer han at de er fornøyde med å være passe store. Dette er en balansegang.
-Vi har lite gjennomtrekk av ansatte, men folk blir pensjonister og det kommer nye inn. Tilgangen er noe større enn avgangen, så målet er en forsiktig organisk vekst. Vi er opptatt av fortsatt å kunne betjene også våre små kunder, så vi må være passe store i forhold til det markedet vi opererer i, sier han.

Færre «hobby-elektrikere»

Skal du gjøre noe med det elektriske i huset, så er du helt avhengig av elektriker. Reglene i dag er så strenge at du i praksis ikke har lov til å gjøre noe som helst som innebærer at du kan komme i kontakt med potensielt strømførende ledninger. Går vi et par generasjoner tilbake hadde mange hjem sin egen «hobby-elektriker».
-Dette er det ikke mye igjen av nå, sier Petter Gussiås. Det man også skal være klar over, er kravet til dokumentasjon av alt som gjøres med huset enten det gjelder elektriker-, rørlegger- eller annet faglig arbeid. Det skal dokumenteres i boligmappa. Kan du ikke dokumentere at arbeidet er gjort av fagfolk, kan det få konsekvenser den dagen du skal selge huset, sier han.
Dugnadsånd og det å være «handy» har vært godt forankret i den norske kulturen, men det har skjedd en endring gjennom et par generasjoner. Stadig mer rigide regler gjør at det ikke lenger er like enkelt å «gjøre det sjæl», og i takt med økt velstand og at husholdningene har fått bedre råd, er det å kjøpe tjenester blitt mer vanlig.

 

Varmepumpe-rush

Det står en disk på innsiden av døra til Riis Elektro, men disksalg er det fint lite av.
-Tidligere kom det vel inn en og annen som skulle ha lyspærer eller noe annet småtteri, men det meste kan du nå få i andre forretninger. Å satse på disksalg vil kreve ekstra ressurser, så det lageret vi har er først og fremst til for å betjene våre egne montører. Siden det ikke finnes noen grossist i Halden er vi avhengige av å ha vårt eget varelager, sier Elin Bakken.

Hun og de øvrige ansatte kan konstatere at varmepumper har vært et populært produkt i januar. Etterspørselen har vært stor.
-Varmepumper kan monteres hele året, sier Petter Gussiås, men han opplever at det er med varmepumper som med dekkskifte, det er når væromslaget er der at markedet våkner.

Vi er glade for å kunngjøre at vi har gått seirende ut av anbudskonkurransen om å bygge Haldens nye politistasjon.  Plasseringen blir i Møllergata, nærmere bestemt ved siden av Batterifabrikken på Grønland. Etter en grundig vurdering fra politiets side sto tre tilbydere igjen, og vi kom da totalt best ut i forhold til beliggenhet, pris og løsningsforslag.

Byggingen av den nye politistasjonen vil starte våren 2024, og vi har forpliktet oss til å levere et anlegg som oppfyller de høyeste standardene for funksjonalitet, bærekraft og sikkerhet. Målet er å skape et moderne, effektivt og tilgjengelig senter for politiarbeid i Halden. Ferdigstillelse og åpning av den nye politistasjonen vil være høsten 2025 og ha en leiekontrakt på 15 år med rett til forlengelse.

Dette prosjektet markerer en betydelig investering i Haldens fremtid, og vi er takknemlige for tilliten som er vist oss.

Selv om det er et par timer siden dørene åpnet, er det fremdeles stille i butikken. I reolene ved inngangen bugner det av frukt og grønt, og lenger inne i lokalet er blåkledde med R på brystet i ferd med å fylle de siste hullene i reolene. De vet at om ikke så lenge kommer kundene til å strømme på. For noen er butikken ikke bare en butikk, men samtidig et sosialt lyspunkt i hverdagen.

Ketil Mjølnerød har 18 års fartstid i Rema og har de siste tre årene styrt Rema 1000 Høvleriet i Halden. Nå forbereder han seg på at det går fort mot jul. Selv om butikken ikke framstår i fullt juleskrud ennå, merkes det at julemåneden er like om hjørnet. Julebrusen er på plass, i frysedisken ligger rutede ribber i varierende størrelser og ellers forteller kakemenn og kransekakestenger at vi står foran den store høytiden med alle sine tradisjoner. Og selvsagt er også pepperkakedeigen på plass. Snart skal det kjevles tynt og stikkes ut engler, stjerner og nisser på kjøkkenbenkene.

 

Evig runddans

– I løpet av denne uka har vi julevarene på plass, sier Ketil. I hvert fall det som tåler lagring. Det ferske kommer litt senere.
Julestria starter tidlig i butikkbransjen. Skjønt, stri er det vel hele året. Det er en evig runddans med varer inn og varer ut. Travelt, jovisst, men det er noe du må være komfortabel med hvis du skal finne deg til rette i butikklivet.

– Jeg stortrives som butikkleder, sier Ketil.
– Hva som er drivkraften? Det er at det er et variert arbeid og en jobb der jeg treffer mange mennesker. Og så er det høyt tempo. Det liker jeg, sier han, men selv om han nå høres ut til å ha fått drømmejobben, var det ikke dette han drømte om i oppveksten.

Etter videregående på musikklinja ble det studier i historie og teologi i Oslo.
– Så du hadde tatt peiling på en yrkeskarriere med mye søndagsarbeid?
– Nei jeg hadde ingen planer om å bli prest, men jeg undret meg over en del ting og stilte en del spørsmål som jeg gjerne ville finne ut av gjennom å studere teologi. Jeg hadde nok mest lyst på læreryrket.

Tilfeldigheter

Karrieren skulle imidlertid ta en helt annen retning, og som så mye annet i livet var det tilfeldighetene som spilte inn.
– Under studiene jobbet jeg i Coop på Tøyen. Etter en stund fikk jeg spørsmål om jeg ville bli assisterende.

Dette ble veien inn i butikkbransjen, og noen lærergjerning ble det ikke, om vi ser bort fra at han har hatt forelesninger for kjøpmenn i Remas eget utdanningssystem.

I hjembyen Halden ble han leder for to Coop-butikker, i Tistedal og på Næridsrød, før han i 2005 tok skrittet over til Rema, der han tok over etter Myrstad på Busterud. Deretter ble det Rema i Rolvsøyveien før han bygget opp Rema på Stadion i Fredrikstad.
– Der satte jeg opp alle hyllene selv, forteller han.

Altmuligmann

Å være butikksjef betyr ikke at du kan stenge seg inne på et kontor. Du har ansvar for regnskap og du har personalansvar, men du må ta i der det trengs.
– Det er noe av det fine med denne jobben, mener han. Du må være med på alt, og også ta din del av det hele. Kunder skal veiledes, det skal ryddes på plass i hyllene og det skal ekspederes i kassa. Når du kommer inn i en dagligvarebutikk i dag synes det ikke hvem som er sjefen.

Slik er det, og slik bør det også være, mener Ketil. Han innser at det ikke er gjennomførbart fullt ut i alle bransjer, men han mener at alle ledere har godt av å ta 14 dager «på gølvet».
Hos Rema 1000 Høvleriet er det nå 22 ansatte, fordelt på 13-14 årsverk.

 

Sosialt sted

Mye har endret seg i bransjen i løpet av noen tiår. De store aktørene har tatt over det meste av omsetningen med store, moderne butikker. Men har de klart å ta med seg noe av det personlige fra «butikken på hjørnet», der du ikke bare kunne få melk og brød, men også kunne lette litt på hjertet og fortelle hvordan det sto til hjemme?

Ketil mener at vi finner igjen noe av det personlige også i dagens butikker.

– Husk at vi mennesker er vanedyr og det er mange stamkunder som vi blir litt kjent med etter hvert. Det er en del som er ensomme, eller som av ulike grunner har dette med å gå i butikken som en del av det sosiale i sin hverdag. Det er mange som kunne ha handlet for hele uka, men som likevel velger å gå i butikken hver dag. Noen har behov for å prate og åpne seg om personlige ting. Det er viktig å balansere det å kunne ta seg tid til å lytte i en travel hverdag.

En dagligvareforretning blir også en måler på temperaturen i samfunnet. Mange sliter økonomisk i disse tider.
– Samtidig øker omsetningen. Det kommer nok av at folk søker seg til de rimelige forretningene. Vi ser også at etterspørselen etter de rimelige produktene øker, forteller Ketil.

 

Blåser i fritiden

Selv om han trives i forretningsjaget er det godt med den ventilen som musikken representerer. Den interessen som fikk spire i Idd skolemusikkorps har gitt ham mye glede. Under førstegangstjenesten kom han inn i gardemusikken, der han fikk kjenne på hvilken påkjenning det kan være å marsjere og bære et euphonium (liten tuba) i laaange økter. Etter noen timer er man ganske skjelven i både armer og ben.
Musikken hadde hatt et opphold på 20 år da han for sju år siden ble med i Torsnes Brass.
– Vi har nå slått oss sammen med Salen hornorkester i Halden. Vi øver vekselvis i Halden og Torsnes, og teller 30 personer med alle til stede. Med bare messinginstrumenter blir det et massivt lydbilde, og denne klangen gir meg virkelig musikkglede, sier han.
Før jul i fjor spilte de for en fullsatt Asak kirke, og en slik konsert blir det i år også.

Glede kjenner han nok også når han kan hvile ut hjemme med trebarnsfamilien på solrike Fiskeklev, med en strålende utsikt over Iddefjorden, og med en liten drøm om at Haldens bystrand blir etablert i Engevika. Der er det jo allerede en strand og bra vann, sier han.

Han har ingen andre planer nå enn å fortsatt være kjøpmann, men å stå i dette jaget til man er 70, det er det nok ingen som makter, sier 48-åringen.

 

Vi er glade for å kunngjøre at vårt solcelleanlegg i Walkersgate 10 nå er i full drift! Solcellepanelene på nabobygget vil være i operasjon før jul, og vi fortsetter arbeidet med å implementere solenergiløsninger på resten av takene våre fortløpende. Denne spennende utviklingen markerer et betydelig skritt mot en mer bærekraftig og miljøvennlig fremtid. Vi ser frem til å dele fordelene av ren energi med vårt lokalsamfunn og fortsetter vårt engasjement for grønn praksis.

Solceller gir ren og fornybar energi direkte fra solen. Ved å utnytte solens kraft, reduserer vi vår avhengighet av tradisjonelle energikilder og bidrar til å redusere utslipp av klimagasser.  Investeringskostnadene for solcellesystemer har gått ned de siste årene, og installasjonen vår vil over tid generere betydelige kostnadsbesparelser på strømregningen for oss og våre leietakere. Solenergi er en lønnsom og langsiktig investering som gir minimal påvirkning på økosystemet, sammenlignet med tradisjonelle energikilder.  Ved å ta i bruk solenergi reduserer vi vårt karbonavtrykk og de forventede årlige besparelsene i CO2-utslipp vil være ca 825 tonn CO2.  Vår produksjon er beregnet til å utgjøre ca 75% av det totale energibehovet vi har på Høvleriet.

Viktig er det også å nevne at den produserte solenergien som ikke forbrukes internt, ikke blir bortkastet. Ved å selge vår overskuddsenergi til strømselskapet, bidrar vi til å forsyne våre naboer, som kanskje ikke har solcelleanlegg, med ren energi. Kortreist er bra for miljøet.

Vi er glade for å være en del av den grønne energirevolusjonen og ser frem til å oppleve de mange positive effektene av vår solcelleinstallasjon.