Selv om det er et par timer siden dørene åpnet, er det fremdeles stille i butikken. I reolene ved inngangen bugner det av frukt og grønt, og lenger inne i lokalet er blåkledde med R på brystet i ferd med å fylle de siste hullene i reolene. De vet at om ikke så lenge kommer kundene til å strømme på. For noen er butikken ikke bare en butikk, men samtidig et sosialt lyspunkt i hverdagen.
Ketil Mjølnerød har 18 års fartstid i Rema og har de siste tre årene styrt Rema 1000 Høvleriet i Halden. Nå forbereder han seg på at det går fort mot jul. Selv om butikken ikke framstår i fullt juleskrud ennå, merkes det at julemåneden er like om hjørnet. Julebrusen er på plass, i frysedisken ligger rutede ribber i varierende størrelser og ellers forteller kakemenn og kransekakestenger at vi står foran den store høytiden med alle sine tradisjoner. Og selvsagt er også pepperkakedeigen på plass. Snart skal det kjevles tynt og stikkes ut engler, stjerner og nisser på kjøkkenbenkene.
Evig runddans
– I løpet av denne uka har vi julevarene på plass, sier Ketil. I hvert fall det som tåler lagring. Det ferske kommer litt senere.
Julestria starter tidlig i butikkbransjen. Skjønt, stri er det vel hele året. Det er en evig runddans med varer inn og varer ut. Travelt, jovisst, men det er noe du må være komfortabel med hvis du skal finne deg til rette i butikklivet.
– Jeg stortrives som butikkleder, sier Ketil.
– Hva som er drivkraften? Det er at det er et variert arbeid og en jobb der jeg treffer mange mennesker. Og så er det høyt tempo. Det liker jeg, sier han, men selv om han nå høres ut til å ha fått drømmejobben, var det ikke dette han drømte om i oppveksten.
Etter videregående på musikklinja ble det studier i historie og teologi i Oslo.
– Så du hadde tatt peiling på en yrkeskarriere med mye søndagsarbeid?
– Nei jeg hadde ingen planer om å bli prest, men jeg undret meg over en del ting og stilte en del spørsmål som jeg gjerne ville finne ut av gjennom å studere teologi. Jeg hadde nok mest lyst på læreryrket.
Tilfeldigheter
Karrieren skulle imidlertid ta en helt annen retning, og som så mye annet i livet var det tilfeldighetene som spilte inn.
– Under studiene jobbet jeg i Coop på Tøyen. Etter en stund fikk jeg spørsmål om jeg ville bli assisterende.
Dette ble veien inn i butikkbransjen, og noen lærergjerning ble det ikke, om vi ser bort fra at han har hatt forelesninger for kjøpmenn i Remas eget utdanningssystem.
I hjembyen Halden ble han leder for to Coop-butikker, i Tistedal og på Næridsrød, før han i 2005 tok skrittet over til Rema, der han tok over etter Myrstad på Busterud. Deretter ble det Rema i Rolvsøyveien før han bygget opp Rema på Stadion i Fredrikstad.
– Der satte jeg opp alle hyllene selv, forteller han.
Altmuligmann
Å være butikksjef betyr ikke at du kan stenge seg inne på et kontor. Du har ansvar for regnskap og du har personalansvar, men du må ta i der det trengs.
– Det er noe av det fine med denne jobben, mener han. Du må være med på alt, og også ta din del av det hele. Kunder skal veiledes, det skal ryddes på plass i hyllene og det skal ekspederes i kassa. Når du kommer inn i en dagligvarebutikk i dag synes det ikke hvem som er sjefen.
Slik er det, og slik bør det også være, mener Ketil. Han innser at det ikke er gjennomførbart fullt ut i alle bransjer, men han mener at alle ledere har godt av å ta 14 dager «på gølvet».
Hos Rema 1000 Høvleriet er det nå 22 ansatte, fordelt på 13-14 årsverk.
Sosialt sted
Mye har endret seg i bransjen i løpet av noen tiår. De store aktørene har tatt over det meste av omsetningen med store, moderne butikker. Men har de klart å ta med seg noe av det personlige fra «butikken på hjørnet», der du ikke bare kunne få melk og brød, men også kunne lette litt på hjertet og fortelle hvordan det sto til hjemme?
Ketil mener at vi finner igjen noe av det personlige også i dagens butikker.
– Husk at vi mennesker er vanedyr og det er mange stamkunder som vi blir litt kjent med etter hvert. Det er en del som er ensomme, eller som av ulike grunner har dette med å gå i butikken som en del av det sosiale i sin hverdag. Det er mange som kunne ha handlet for hele uka, men som likevel velger å gå i butikken hver dag. Noen har behov for å prate og åpne seg om personlige ting. Det er viktig å balansere det å kunne ta seg tid til å lytte i en travel hverdag.
En dagligvareforretning blir også en måler på temperaturen i samfunnet. Mange sliter økonomisk i disse tider.
– Samtidig øker omsetningen. Det kommer nok av at folk søker seg til de rimelige forretningene. Vi ser også at etterspørselen etter de rimelige produktene øker, forteller Ketil.
Blåser i fritiden
Selv om han trives i forretningsjaget er det godt med den ventilen som musikken representerer. Den interessen som fikk spire i Idd skolemusikkorps har gitt ham mye glede. Under førstegangstjenesten kom han inn i gardemusikken, der han fikk kjenne på hvilken påkjenning det kan være å marsjere og bære et euphonium (liten tuba) i laaange økter. Etter noen timer er man ganske skjelven i både armer og ben.
Musikken hadde hatt et opphold på 20 år da han for sju år siden ble med i Torsnes Brass.
– Vi har nå slått oss sammen med Salen hornorkester i Halden. Vi øver vekselvis i Halden og Torsnes, og teller 30 personer med alle til stede. Med bare messinginstrumenter blir det et massivt lydbilde, og denne klangen gir meg virkelig musikkglede, sier han.
Før jul i fjor spilte de for en fullsatt Asak kirke, og en slik konsert blir det i år også.
Glede kjenner han nok også når han kan hvile ut hjemme med trebarnsfamilien på solrike Fiskeklev, med en strålende utsikt over Iddefjorden, og med en liten drøm om at Haldens bystrand blir etablert i Engevika. Der er det jo allerede en strand og bra vann, sier han.
Han har ingen andre planer nå enn å fortsatt være kjøpmann, men å stå i dette jaget til man er 70, det er det nok ingen som makter, sier 48-åringen.