for prosjektet i Sykehusgata 2 hvor politiet nå har fått topp moderne lokaler til sin drift.
Vi er både stolte og takknemlige for å kunne dele at Østby Eiendom er tildelt Byggeskikkprisen 2025
Dette er en anerkjennelse vi setter høyt – og en bekreftelse på verdien av å utvikle bygg som både ivaretar historien og tilfører byen nye kvaliteter.
En viktig del av byutviklingen i Halden sentrum
I sin begrunnelse fremhever byggeskikkskomiteen at bygningene passer godt inn sammen med de andre prosjektene som er utført i området, og at de har bidratt til å transformere den nordøstre delen av Halden sentrum til en levende og attraktiv bydel.
Prosjektet omtales også som et tydelig signalbygg, der arkitekturen harmonerer med den historiske industribebyggelsen – samtidig som området tilføres et moderne uttrykk.
Høy kvalitet i utforming og materialvalg
Komiteen trekker frem den gjennomtenkte utformingen, med variasjon og sprang mellom byggene, som gir en god tilpasning til bybildet. Det legges også vekt på at materialvalg, bygningsdetaljer og håndverksmessig utførelse holder gjennomgående høy kvalitet.
Innvendig beskrives lokalene som lyse og romslige, med store vindusflater og generøs takhøyde – noe som gir leietakerne fleksible og fremtidsrettede løsninger.
Bærekraft, smarte systemer og viktig samfunnsfunksjon
Byggene er i tillegg utstyrt med bærekraftige energiløsninger, smarte styringssystemer og avanserte sikkerhetsløsninger – og ivaretar en særlig viktig funksjon som Haldens nye politistasjon.
Tusen takk!
Vi ønsker å rette en stor takk til Halden kommune og byggeskikkskomiteen for denne tildelingen. Samtidig vil vi takke alle som har bidratt i prosjektet – samarbeidspartnere, håndverkere, rådgivere og øvrige involverte – for profesjonalitet, kvalitet og engasjement gjennom hele prosessen.
Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med gode prosjekter som bidrar positivt til Halden.
Ragnhild Løchen presenterer årets vinnerSimen Østby sammen med Alice Snorradottir og Simon Øien fra Mad Arkitekter.
Vel fortjent pris for godt gjennomført prosjekt.
Politiets nye lokaler!
Lokalene til høyre i bildet er pr idag ledig for leie.
Til høyre i bildet sees Batterifabrikken som vi ble tildelt byggeskikksprisen for i 2022.
Politiets tilstedeværelse i bygget krever omfattende sikkerhetssystemer. Det har gjort oppdraget ekstra spennende og komplekst for bl.a. elektrikerne.
Etter en lang prosess med planlegging og bygging kan vi med stolthet presentere Haldens nye politihus. Bygget blir en viktig arbeidsplass og et signalbygg i sentrum. Dette byggeprosjektet markerer et stort løft for både politiet og byen. Grønland i Halden har utviklet seg betydelig de siste årene og med rehabiliteringen av Batterifabrikken og nytt politibygg på nabotomten, er området blitt et mer levende og trivelig sted.
Bygningsmassen består av 2 bygg hvor politiet flytter inn i 3 av de 5 etasjene på det østre bygget. Begge bygg er oppført i en kombinasjon av tegl og betong hvor tegl bidrar til at den gamle stilen langs elven blir bevart. Herregårdsmur AS har gjort en flott jobb med fasadene, de har mange dyktige murere og har en rekke prestisjebygg på referanselisten.
Totalentreprisen er utført av Kopperud Murtnes Bygg, som vi har hatt et veldig godt samarbeid med gjennom hele prosessen. I tillegg har vi hatt en tett dialog med politiet for å sikre at bygget tilfredsstiller deres behov og ønsker. Resultatet er moderne lokaler som møter alle dagens krav til standard og funksjonalitet.
Vi er veldig glad for at hovedentreprenør KM Bygg har valgt å bruke lokale entreprenører. F.Jørgensen har utført alt av rørleggerarbeid og Riis Elektro har stått for elektroarbeidene. Vi kan ikke nevne alle, men stor takk til alle som har bidratt.
Det nye politihuset representerer mer enn bare et bygg – det er en investering i trygghet, tilgjengelighet og et sterkere sentrum. Vi er glade for å ha levert et prosjekt som vil være til nytte for både politiet og innbyggerne i Halden i mange år framover
Kongegårdens 2. etasje har vært et skikkelig løft, og det ligger utallige arbeidstimer bak. Malerne alene har brukt hundrevis av timer her oppe – og det synes!
Målet har hele tiden vært klart: Å få rommene til å se ut sånn de gjorde rundt 1820. Det har vært et møysommelig puslespill, men du verden for et resultat! Her er det brukt mange forskjellige farger, men grønt, rødt, rosa og grått går igjen og skaper en helt spesiell stemning.
Brannmurene er marmorerte eller dekorert med motiv, akkurat som de var før, og vi vet at det har stått mange flotte vedovner her. Noen av dem har vi faktisk funnet på loftet, og vi håper å få restaurert og satt dem tilbake der de hører hjemme.
Det er lagt nye tregulv i gran, som nå er malt over hele linja. Tak og listverk er nøye restaurert og malt, og de gamle dørene – som dessverre var for ødelagte – er laget på nytt etter mal fra originalene. Vindusskoddene er restaurert, malt og satt pent på plass igjen, og gir virkelig rommene den gamle følelsen tilbake.
Under hvert vindu er det radiatorer, lakkert i samme lyse farge som veggen, så de ikke skal stjele oppmerksomheten. Alt for å bevare det helhetlige uttrykket.
Bak kulissene har vi også sørget for moderne løsninger – ventilasjon, varme fra elva og moderne elektriske løsninger, alt sammen skjult på en diskret måte som ikke forstyrrer det historiske uttrykket.
Når det gjelder malerarbeidene, så må vi skryte litt: Malermester Studsrud AS fra Ørje har gjort hoveddelen av arbeidet, og det med imponerende nøyaktighet. Nordsjø Ide og Design fra Halden har stått for sparkling og maling av takene, og vår egen Pawel Krysiak har lagt ned en formidabel innsats. Det har virkelig vært et teamarbeid, og det er moro å se hvordan det hele har kommet sammen.
Snart åpner vi dørene til en etasje som både ser ut og føles som 1820, men som fungerer som 2025. Vi gleder oss stort til å vise det fram – og håper du vil komme og oppleve det selv!
Fra sitt kontor i tredje etasje i Walkers gate 10 har Rolf-Ove Dahl god utsikt. Høvleriområdet er historisk grunn i Halden og fra kontoret ser han ut over jernbane, havn, Sauøya og Iddefjorden. Områder som har hatt betydning for Haldens utvikling. Skal han se ut over RevisorTeams nedslagsområde, må han vende blikket den andre veien, til det øvrige Østfold og sørlige deler av Oslo/Akershus. Noen kunder ligger i andre steder av landet, men selv om den digitale hverdagen for lengst har inntatt også revisjonsbransjen er det i forhold til enkelte kundegrupper fortsatt nødvendig å ha fysisk kontakt, forteller Rolf-Ove Dahl.
Forløperen til dagens selskap startet han i 1998, og da han slo seg sammen med Jim Olaussen i 2001, ble det starten på RevisorTeam. I 2004 sluttet også Jims bror Per seg til, og det er de tre som utgjør partnerskapet i revisjonsselskapet.
RevisorTeam driver for det meste med revisjon for små og mellomstore bedrifter. Nasjonalt er det fem dominerende revisjonsselskaper i Norge. Selv om mulighetene for å vokse sikkert har vært til stede, har selskapet i Halden aldri hatt noen ambisjon om å vokse seg stort.
Grunnen til det, er Rolf-Ove Dahl snar til å sette ord på.
– Ved å holde oss på det nivået vi er nå, kan vi gjøre det vi synes er morsomt i denne bransjen. Vi gjør alle oppgavene selv. Skulle vi vokse oss store, betyr det mer administrasjon, personalsaker og så videre, og mindre av selve revisjonsarbeidet som er det interessante og morsomme.
Som revisor må du like tall og ha tallforståelse, sier Rolf-Ove Dahl.
Ikke grått og kjedelig
Nå vil folk gjøre seg sine ulike tanker når de hører ordet revisjon. For mange høres det nok litt «grått» ut, så det er nærliggende å spørre hva som lokker i denne bransjen.
– For det første er det en forutsetning at du liker tall, og har tallforståelse. Det er ikke alle som har det, og det er heller ikke alle som klarer å lære seg det. Det ser vi eksempler på både i skolen og i det praktiske liv. Men liker du å jobbe med tall, så er revisjonsarbeidet både variert og interessant.
RevisorTeam har 337 bedrifter i sin kundeportefølje. Det betyr at man kommer i kontakt med svært mange forskjellige virksomheter med hver sine egenskaper.
– Skal du revidere et selskap, må du gjøre deg kjent med den bransjen selskapet driver i. Du må forstå hvordan kunden tjener penger. Hvis ikke, vil du ikke kunne gjøre en god jobb. Som revisor skal du kontrollere fullstendigheten av alle inntekter og utgifter. Det vil si at du skal se til at alle inntekter er synlige i regnskapet, og at det ikke er utgifter som ikke hører virksomheten til.
Bred kompetanse
Det er med andre ord et omfattende ansvar som ligger på revisorvirksomheten og som også gjenspeiler seg i de kravene som må oppfylles for å bli en statsautorisert revisor. Det kreves mastergrad, tre års praksis og en praktisk prøve. For å sikre en bred kompetanseplattform er man pålagt etterutdanning på 120 timer innenfor sju fagområder over en treårsperiode.
Det føres også løpende kontroll med revisjonsselskapene underveis med kontroller i regi av revisorforeningen. Finanstilsynet har det overordnede oppsynet med revisorselskapene, og vil kunne komme inn med uanmeldte tilsyn. For eksempel i forbindelse med en større konkurs.
– Hvilket ansvar har revisor i et tilfelle der det går så galt?
– Vi skal påse at regnskapene føres riktig, og at selskapet oppfyller sine forpliktelser i henhold til aksjeloven. Vi har plikt til å ta opp med kunden dersom vi ser at det ikke står bra til, slik at man ikke risikerer å drive for kreditors regning. Da må vi peke på hvilke tiltak som er nødvendige. Da vil nok ledelsen i bedriften også ha innsett dette.
Integritet
– I en desperat situasjon er det vel ikke utenkelig at en bedrift og revisor kan komme på kollisjonskurs. Hva skjer da?
– Dersom bedriften ikke etterkommer det vi mener er nødvendig, er det vår plikt å fratre som selskapets revisor. Dette blir da meldt til Brønnøysund. Hvis et selskap mister sin revisor på et slikt grunnlag, kan det bli vanskelig å skaffe en ny, og dersom ny revisor ikke er på plass etter seks uker, vil selskapet bli tvangsoppløst.
– En revisor vil vel også kunne oppleve press fra en bedriftseier i en vanskelig situasjon?
– Det vil vel kunne skje, men vårt ansvar er så klart at du må ha full integritet.
RevisorTeam har 337 bedrifter på kundelista. De fleste i Østfold og sørlige deler av Oslo og Akershus, forteller Rolf-Ove Dahl.
På to hjul
Rolf-Ove Dahl har hatt hele sin yrkeskarriere i Halden. Etter handelsskolen, der han før øvrig hadde både Roar Elsness og Øystein Falch som unge lærere, fikk han jobb hos revisor Ingar Berge. Parallelt med at han jobbet der tok han etterutdanning til revisor.
– Full jobb og etterutdanning var vel krevende?
Det innrømmer han, men sier samtidig at det ga mye gratis ved at han sammen med studiene hadde praksis som var relevant for studiene. Dessuten var dette før han hadde stiftet familie, så det gikk ikke ut over familieliv.
Uansett hvor interessant det er med regnskaper og tall, er det behov for adspredelser.
– Jeg er glad å være ute i naturen, og driver litt med turorientering.
En ettermiddag på sjøen er heller ikke å forakte, men det er grunn til å tro at Rolf-Ove Dahl også lar tankene vandre til Harley’en som han allerede har børstet støvet av etter vinteren. Den har det en uinnvidd vil kalle et «familievennlig» design med komfortabel passasjerplass til kona.
Route 66
Hos Harley-eiere har tohjulingen en egen plass i sjela, forstår vi. Harley er litt kultur. Den ultimate opplevelsen i så måte hadde han nok da han i 2006 brummet langs Route 66 sammen med to brødre.
– Harley er bygget for kos og ikke for fart, sier han.
– På ferie bruker vi bil, men det blir en del kveldsturer på motorsykkel. Man blir en gjeng som kjører sammen og har det hyggelig. De fleste mennesker er jo hyggelige og greie folk, understreker han. Det er en erfaring han har med seg fra både yrkeslivet og motorsykkellmiljøet.
Sliter du i hverdagen kan det være hjelpemidler å få her.
De elsker jobben sin
Hender det du føler at kroppen protesterer litt i de daglige gjøremålene dine? Har du kjent på frustrasjonen når ikke alt det hverdagslige glir like lett som det alltid har gjort? Da kan de som arbeider på Hjelpemiddellageret i Halden trøste deg med at du slett ikke er alene. De kan i tillegg fortelle deg at det er hjelp å få til både store og små utfordringer.
Fungerende arbeidsleder for det kommunale Hjelpemiddellageret i Halden, Anne-Birgith Mørkved, viser oss rundt i lokalet. Her bugner det av små og store remedier som kan bidra til en enklere hverdag. Fra en enkel dusjkrakk til elektriske heiser og senger. Behovene er forskjellige, det er også hjelpemidlene.
Det er ingen tilfeldighet at rullatorene utgjør en betydelig del av «varebeholdningen». De har blitt et svært viktig hjelpemiddel og gjort hverdagen enklere for mange. Rullatoren har bidratt til at mange har blitt mer selvhjulpne. Samtidig er det et lite paradoks knyttet til dette hjelpemiddelet. Mange føler at: rullator? Nei, så gammel er jeg vel ikke!
Anne-Birgith Mørkved utenfor Hjelpemiddellageret i Peder Ankers gate.
Gjenkjennelig
Anne-Birgith Mørkved nikker gjenkjennende til problemstillingen.
– Inne i hodene våre blir vi liksom aldri eldre enn 25 år. Samtidig er vi mennesker slik at vi ønsker å være selvhjulpne. Vi liker å klare oss selv i det vi sysler med til daglig, men en dag kan det oppstå hindringer som gjør det vanskelig.
– Vi formidler hjelpemidler til folk som har varig behov for dette på vegne av NAV hjelpemiddelsentral, men vi låner også ut hjelpemidler for kortere perioder fra eget lager. Har man brekt beinet, kan for eksempel en rullestol være nyttig å få lånt. Vår rolle i dette blir også å være gode rådgivere, finne passende hjelpemidler, og samtidig ha respekt for at folk er ulike. Mange har erfart hvilken stor forskjell det har gjort å få en rullator med et lite serveringsbrett som har gjort det mulig å hente kaffekoppen og kveldsmaten selv.
Andre typer rullatorer er konstruert for bruk ute, med større hjul, og med kurver slik at du kan handle og få med deg varene hjem. Siden de også er konstruert slik at du kan sitte på dem, er det mulig å stoppe og ta en pust i bakken.
– Det å kunne ta seg ut på egen hånd og møte andre mennesker har også en stor sosial verdi.
Det er noe hun mener ikke må undervurderes.
Rullaoren har gitt mange en helt ny og enklere hverdag, kan Anne-Birgith Mørkved (tv) og Gro Aksnes fortelle.
Drop in
Hjelpemiddellageret, som holder til «under stadion» i Peder Ankers gate 21, er åpent hverdager fra kl. 12 til 15. Det drives etter drop inn-prinsippet. Her kan du komme uten forhåndsavtale.
– De utfordringer folk kommer med er av vidt forskjellig karakter. Vår jobb blir å være veiledere og vurdere hva slags hjelpemidler som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle. Noe kan vi løse der og da uten noe større byråkrati, og ofte er det de små tingene som skal til. Det kan for eksempel være en dusjkrakk, slik at man kan sitte og dusje og ikke være redd for å falle. Det kan også være en tilsats som hever toalettsetet, noe som for eksempel er viktig for de som har vært gjennom en hofteoperasjon. Andre hjelpemidler, som for eksempel elektriske scootere, må man ta kontakt med Ergoterapitjenesten om. Da kan man enten søke digitalt via Halden kommunes nettsider, eller man kan komme til hjelpemiddellageret og få med seg et papirskjema. Skjema kan leveres på Helsehuset, eller hos oss, så bringer vi det videre. Det finnes en rekke hjelpemidler som gjør hverdagen enklere, og som samtidig skaper trygghet. Ikke bare for brukeren, men også for de pårørende.
Selv i denne bransjen er det visse sesongvariasjoner. Typisk nok er behovet for krykker og rullatorer økende i vintermånedene med glatte fortau og veier.
Da er det stor pågang av mennesker som har behov for et midlertidig lån, etter å ha vært uheldig.
Elsker jobben
Anne-Birgith Mørkved sier med ettertrykk at hun elsker jobben sin.
Hun kom til Hjelpemiddellageret etter at hun hadde vært ansatt ved teststasjonen på Svinesund under pandemien.
– Vi så på pressekonferansen på TV, da det ble kringkastet at grensene skulle åpnes igjen, og da visste vi jo at testsenteret etter hvert ville bli avviklet, forteller hun.
– I løpet av oppsigelsesperioden, ble vi som hadde jobbet på teststasjonen, fordelt på forskjellige steder, og jeg kom hit. Jeg stortrives. Jeg er utdannet sosialantropolog, og har arbeidet med mennesker i forskjellige sammenhenger i hele mitt liv, og det er en god erfaring å ha med seg i møte med mennesker i ulike situasjoner.
– Vi kommer jo ofte tett inn på de vi betjener, noe som krever en stor grad av profesjonalitet. Noen er i en sårbar fase i livet, og det kan være problemstillinger som dreier seg om intime og personlige forhold.
Gro Aksnes er den sist ansatte ved Hjelpemiddellageret, men etter 30 år ved Iddebo har hun med seg en solid ballast. Jeg søkte meg hit, og trives veldig godt. Etter alle åra på Iddebo har jeg jo fått erfaring i å arbeide med mennesker og lært at mennesker er forskjellige.
Det er forskjell på hvordan hvert enkelt menneske forholder seg til sine utfordringer, og de må møtes deretter.
Rådgivning viktig
– Så er det vel hyggelig å ha en jobb der oppgaven er å hjelpe andre?
– Selvfølgelig er det det, svarer de. Det sies at den største glede er å hjelpe andre, og det er det faktisk mye i, mener de.
Så er det også slik at løsningen på en utfordring ikke alltid ene og alene er et teknisk hjelpemiddel. Det kan være like viktig med gode råd om hvordan man eksempelvis kan tilrettelegge kjøkkenet for å ha de mest brukte tingene lett tilgjengelig. Det som har stått høyt plassert i skapet behøver ikke stå der til evig tid, når det ikke er så lett å strekke seg lenger.
– Det kan også hende at det vil være riktig å anbefale kontakt med Ergoterapitjenesten. Da kan man søke om å få gjort en behovskartlegging for mer spesialtilpassede hjelpemidler.
– Det gjelder for eksempel elektriske rullestoler, der det finnes flere typer, og da vil en ergoterapeut kunne vurdere hva slags type som kanskje kan fungere best ut fra ditt funksjonsnivå. Så blir det sendt inn en søknad til NAV hjelpemiddelsentralen, hvor rådgivere der vurderer og fatter vedtak
Å finne fram til det hjelpemiddelet som passer best handler ikke bare om å gjøre hverdagen enklere.
– Det handler også om å ta vare på restfunksjonsevnen, sier Gro Aksnes. Å holde kroppen i gang er veldig viktig, sier hun, og legger til at en del av jobben er å skape forståelse for at man skal bruke kroppen så langt man kan. Å «sette seg ned» er ikke bra.
Vi har det meste, fra de enkleste hjelpemidler til det mer avanserte, forteller Anne-Birgith og Gro.
Blir preget
– Dere kommer vel tett på en del mennesker?
– Det gjør vi. Noen ser vi ikke så ofte, andre blir vi bedre kjent med og vi følger dem over lengre perioder
– Noen mennesker velger å være hjemme i livets sluttfase.
– Når vi kjører ut en seng til en person som vil ha den siste tiden hjemme, så kommer vi tett på sorgen. Likeledes når vi siden skal hente sengen igjen. De berørte tar dette på forskjellige måter, noe vi må forholde oss til. Vi skal være profesjonelle, men det preger også oss følelsesmessig, sier de.
Også for gamere
Også hjelpemidler er gjenstand for utvikling.
– Vi holder oss oppdatert gjennom samarbeid med NAV, leverandører og ikke minst gjennom en årlig hjelpemiddelmesse, forteller Anne-Birgith Mørkved.
– Noe som imponerte meg på den siste messen var at det finnes hjelpemidler for de som driver med gaming. Det synes jeg er flott.
Hun mener at ingenting er bedre enn sosial kontakt ansikt til ansikt, men ikke minst filmen om Ibelin har åpnet våre øyne for at gaminguniverset har et langt større sosialt aspekt enn folk flest har vært klar over.
– Hyggelige tilbakemeldinger er vel også en del av gleden ved denne jobben?
– Jo. Anne-Birgith Mørkved og Gro Aksnes ser på hverandre og smiler.
Selv om det er god kotyme å være kledelig beskjeden på egne vegne, må de medgi at erkjennelse for at de har gjort noe bra, er hyggelig.
Og som et eksempel på at det kan være de små ting som resulterer i stor takknemmelighet, så ringte en dame full av lovord over å ha fått noe så genialt som en terskeleliminator.
-Terskeleliminator?
– Ja, rett og slett en liten rampe vi legger på hver side av dørtersklene for å utjevne høydeforskjellen, og som gjorde at hun kunne gå inn og ut inngangsdøra si med rullator, uten store strabaser. Så enkelt, og så nyttig!
Vi er stolte og takknemlige for å ha mottatt Byggeskikkprisen i Halden for vårt arbeid med Kongegården.
Denne prisen er en stor ære og en viktig anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned for å bevare, utvikle og videreføre den unike historien til denne eiendommen.
Vi ønsker å rette en stor takk til Halden kommune og juryen som har sett verdien av prosjektet vårt, samt til alle samarbeidspartnere, håndverkere og fagfolk som har vært med på denne reisen. Uten deres dedikasjon og innsats ville dette ikke vært mulig.
Vi vil spesielt nevne Lasse Holst AS, som sto for reparasjoner og maling av fasaden. Tusen takk til Stian og de ansatte for flott utført jobb og for ett meget godt samarbeid. I forkant av denne jobben har vi hatt jevnlig dialog med vår arkitekt Marcus Linge hos SG Arkitekter. Han kommer alltid med gode råd og vi føler oss trygg på at vi tar de rette valgene etter samtaler med Marcus, så tusen takk til SG Arkitekter.
For å kunne sette i gang med både utvendige og innvendige arbeider var det ett krav at vi måtte samarbeide med antikvariske myndigheter fordi gården er fredet. Vi har hatt mange møter og en veldig fin dialog med bygningsantikvar Stefan Ädel og hans kollegaer. De har mange krav, men i samarbeid har vi klart å enes om helhetlig og flott interiør så tusen takk for all kunnskap og støtte dere har beriket oss med.
Den flotte dekoren i trappegangene og ikke minst i musikkrommet er det Roger hos Malermester Studsrud på Ørje som har stått for. Roger har skrapt seg tilbake lag for lag for å finne tilbake originalmalingen fra 1820. Sjablonger og border har blitt nedtegnet og deretter malt opp igjen. Utrolig flott håndverk utført av Roger og hans dyktige malere. Tusen takk for all kunnskap du har gitt oss og for ett meget godt samarbeid. Vi fortsetter i 2. etg og vi er veldig glad for at Roger er med oss i denne etasjen også.
Tusen takk også til våre ansatte, Øyvind Fagerlie og Pawel Krysiak, som alltid er positive og stiller opp uansett hva vi ber om. Pawel har, i hundrevis av timer, revet, reparert sprekker, ryddet, murt og malt. Veldig ofte kjedelig og møkkete arbeid, men Pawel gyver løs og klager aldri. Veldig glad for at vi har så positive folk i arbeid.
Til slutt vil vi takke innbyggerne i Halden og alle som har vist støtte og interesse for Kongegården. Vi har ikke tall på alle de menneskene vi har møtt som har rost oss for jobben vi har gjort. Tusen takk til hver og en, det er veldig hyggelige tilbakemeldinger å få.
Nymoderne Louis Poulsenlamper i takrosetter fra 1820.
I Kongegården har vi nylig gjort et spennende grep: vi har valgt å henge opp moderne lamper fra den danske designeren Louis Poulsen i våre takrosetter. Dette er en interessant kontrast, og vi stiller spørsmålet: Er det greit å blande gammelt og nytt?
For oss handler dette valget om å skape en dialog mellom historien og nåtiden. De originale takrosettene, med sine vakre detaljer, er et vitnesbyrd om byggets historiske verdi. Samtidig representerer Louis Poulsen-lampene moderne design på sitt beste – med rene linjer, funksjonalitet og tidløs estetikk.
Vi mener at kontrasten mellom det gamle og det nye skaper en unik atmosfære. Historien for en fremtredende plass, samtidig som de moderne lampene gir rommet et oppdatert uttrykk og god funksjonalitet. Det handler ikke å viske ut historien, men om å fremheve den – med respekt og en dose kreativitet.
Würth valgte Peder Ankers gate framfor Sørlifeltet
Det blir litt som å komme inn i en godteriforretning for verktøyentusiaster.
Nils Petter Jacobsen trekker på smilebåndet og medgir at det hender en og annen kar stikker innom for å titte litt mens kona tar handlerunden i butikkene langs Tista.
Det er imidlertid ikke hobbyhåndverkeren som er målgruppen til Würth.
Nils Petter Jacobsen som er butikkselger hos Würth i Halden forteller at det er industri- og håndverkerbedrifter som i hovedsak er kunder. Selv om man henvender seg til det profesjonelle markedet, utelukker det likevel ikke at en og annen privatperson stikker innom for å finne den rette løsningen på et eller annet problem.
I det romslige lokalet i Peder Ankers gate finner du det meste av det du trenger på en arbeidsplass. Enten det nå er snakk om arbeidsklær, verneutstyr, kjemiske produkter eller verktøy designet for profesjonell bruk. Så skal det også nevnes at ikke bare fysisk materiell, men også kunnskap er en ikke uvesentlig del av varespekteret.
– Vi blir en form for konsulenter som kan bidra med å løse alle de små og store problemer som kan oppstå.
I Norge siden 1973
Würth er en stor aktør i det norske markedet. Selskapet ble etter krigen grunnlagt i Tyskland av Adolf Würth. I 1952 overlot han selskapet til sin sønn Reinhold.
– Han er fortsatt eier. I år blir han 90 år gammel, og er på jobb hver dag, forteller Jacobsen.
Konsernet kom inn på det norske markedet i 1973 og har nå 59 forretninger spredt over hele landet.
Mye av salget skjer gjennom selgere som arbeider mot bedriftskundene, men Jacobsen forteller at butikkenes tilstedeværelse er viktig for å ta seg av det som dukker opp der og da. Enten det nå gjelder fysisk materiell, eller behov for rådgivning av forskjellig slag.
– Det er det som gjør jobben morsom, sier Jacobsen.
– Å møte folk som kommer innom med ulike behov. Det kan være en som skal montere tungt utstyr og som trenger en innfestning som er tilpasset det materialet det skal festes i.
– Da er det ikke vilkårlig hva slags festemidler som tas i bruk. Det som er hyggelig er når en kunde kommer tilbake og er fornøyd med de råd han har fått. Det slikt som er med på å bygge tillit mellom bedriften og kundene, sier han.
Butikken ligger lett synlig i Peder Ankers gate.
27 år i selskapet
Nils Petter Jacobsen har selv en lang fartstid i Würth. Til sommeren er det 27 år siden han begynte i selskapet. Da som selger ute i markedet.
I løpet av denne perioden opparbeidet han et nært forhold til de kundene han betjente, men etter hvert kjente han på seg at han hadde lyst på litt forandring.
– Jeg hadde ikke lyst til å slutte i Würth, så da det dukket opp en mulighet i butikken i Halden, søkte jeg jobb her i konkurranse med 70 – 80 andre interesserte. Jeg fikk jobben og har vært her i seks år, noe jeg trives veldig godt med.
Han valgte å bosette seg i Halden da han fikk jobben i butikken, og han har mye godt å si om byen.
– Det er god stemning her. Kundene er hyggelige, noe som gjør det til en glede å være på jobben. Jeg våkner før klokka hver morgen, og trives i butikken. Mye av salget skjer jo via våre utegående selgere, men i en arbeidsdag oppstår det alltid akutte behov og situasjoner som krever løsninger. Da er det viktig at vi er til stede med en lokal butikk. Vi er to ansatte i butikken til daglig. Trafikken svinger, og om det kan være stille i én periode, kan det gå en kule varmt en annen.
Würth har et tort utvalg av verktøy til profesjonell bruk.
Valgte å være i byen
– Det ble vurdert om vi skulle etablere butikken på Sørlifeltet, men da Østby Eiendom kunne tilby lokaler her i Peder Ankers gate valgte vi det. Det var et fornuftig valg. Her ligger vi veldig sentralt til, og like ved en trafikkert vei er vi også godt synlig i byen.
– Både inne og ute har vi god plass til å gjennomføre kurser som er en viktig del av vår virksomhet. Det er stort fokus på sikkerhet på arbeidsplassene, og vi har kursvirksomhet innen fallsikring, varmearbeid og andre områder med mål om å gjøre arbeidsplassene så trygge som mulig.
– Dere merker vel også at det er tøffe tider i anleggsbransjen?
– Det er jo litt lavkonjunktur nå, men jeg er optimist, og jeg opplever heller ikke at det er dårlig stemning i byen. Vi skal huske at vi har hatt noen store prosjekter lokalt som har vært viktige for oss, sier Jacobsen og lister opp Halden Arena, utbyggingen på Nexans, den nye brannstasjonen og Båstadlund.
Patriotiske haldensere
– Jeg ser lyst på fremtiden. Hvis vi nå får noen kutt i renta dette året, så vil folk oppleve at de får en bedre økonomi. Det vil føre til at investeringene i hus og hjem vil ta seg opp, noe som igjen vil få betydning for den lokale håndverksindustrien med de ringvirkninger det gir.
Jacobsen betegner haldenserne som lokalpatriotiske. Hans inntrykk er at de er flinke til å bruke butikkene i byen og at de er bevisst på verdien av å ha de lokale tilbudene.
– Den dagen butikken er borte, er det for sent, sier han, og legger til at han opplever en kollegial holdning de lokale virksomhetene seg imellom.
– Vi har konkurrenter her i byen, og er det noe vi ikke kan hjelpe en kunde med, så må vi kunne henvise til en konkurrent. Vi får også besøk av kunder som har vært hos en konkurrent som ha anbefalt oss. Det går begge veier. Vi er en liten by, og vi har mye å vinne på å samarbeide kontra å motarbeide hverandre. Det er viktig at vi i fellesskap kan bidra til at kunden får den hjelpen han trenger lokalt, sier han.
Butikken er forhandler av arbeidsklær, og på denne maskinen trykkes bedriftslogoer på klærne.
Hvaler-gutt
Nils Petter Jacobsen er opprinnelig Hvaler-gutt og trådte sine barnesko på Søndre Sandøy.
På spørsmål om hvordan det var å vokse opp i et øyrike, svarer han at det var litt spesielt i den forstand at det ikke var så lett å delta i skolekorps og andre aktiviteter etter skoletid. Det var å ta båten, Sandø eller Hvaler, rett hjem etter skolen.
På den annen side bød det seg muligheter til jobb.
– Jeg fikk jobbe hos gartner Roar, og det var selvsagt fint å tjene penger som ung gutt.
– Vi kunne hogge den veden vi trengte i skogen, og alene måtte man lære seg å jobbe effektivt og smart. Ble det feil på mopeden kunne vi ikke bare stikke til byen å få hjelp. Vi lærte oppfinnsomhet, og kunne komme langt med litt ståltråd og kreativitet.
Han mener dette er noe man drar med seg videre i livet. Før karrieren i Würth startet var han innom flere andre yrker. Ti år som blikkenslager, han har kjørt lastebil og vært selger. Blant annet. En bred erfaringsbakgrunn er aldri feil, mener han.
Skjærgårdslufta på Hvaler er kanskje medvirkende til at han fortsatt søker ut i naturen på fritida. Enten det nå er som mer eller mindre helårspadler eller med jaktbørse i både norske og svenske skoger.
Etter en hard isvinter da båten hans frøs fast, fant han i 2006 ut at nok var nok, solgte huset på Søndre Sandøy og flyttet til fastlandet. Båndene til øykommunen er likevel ikke brutt. Han har hytte på Kirkøy med utsikt til Romsundet – og med bilen parkert på tunet.
I hjørnerommet mot nordøst i Kongegårdens 3. etasje har vi lagt stor vekt på å gjenskape en atmosfære som gjenspeiler byggets historie. Her har vi valgt en gammel tapet fra rundt 1870, funnet blant annet i Arvika i Sverige. Valget falt på denne tapeten fordi det var få tydelige bevis på hva som opprinnelig preget rommet fra byggeåret. Tapeten med løst bundne liljer var svært populær på den tiden og gir rommet et autentisk og tidsriktig uttrykk. Liljemotivet har en særegen sjarm, hvor blomstenes blader ofte er dekorert med mønstre som minner om eldre broderier.
For å fremheve det eksklusive preget ytterligere har vi supplert med en gammel, fransk empire lysekrone. Lysekronen tilfører rommet en ekstra dimensjon av eleganse og binder sammen tapetens historiske karakter med en tidløs, klassisk stil. Resultatet er et hjørnerom som stråler av historie, skjønnhet og unik atmosfære.
Musikkværelset – et unikt skattkammer
I Kongegårdens 3. etasje finner vi det historiske musikkværelset, et rom som er bevart med identisk dekor fra byggeåret 1820. Dette unike rommet forteller en historie om fortidens estetikk og musikkens betydning. Dekorasjonen i musikkværelset inkluderer vakre musikkinstrumenter som har blitt skrapt frem under restaureringen, etter å ha ligget skjult under mange lag med maling og tapet gjennom årene.
For å bevare rommets autentisitet har restaureringen vært skånsom. Instrumentene har forblitt urørt, og kun de gule flatene rundt instrumentene har blitt malt på nytt. Dette betyr at dekoren ikke er helt komplett rundt hele rommet – noen detaljer har gått tapt gjennom tidens tann. Likevel gir de bevarte elementene et unikt innblikk i hvordan rommet opprinnelig så ut.
Rommet kompletteres av en imponerende antikk lysekrone i bronse, hentet fra Frankrike og datert til slutten av 1800-tallet. Sammen med dekoren skaper lysekronen et rom som oser av historie, et sted som virkelig må oppleves.
Et lite rom med sjel
Dette lille, sjarmerende rommet er malt i en gammelrosa farge, nøye utvalgt for å være så nær originalfargen fra 1820 som mulig.
Det er fascinerende å tenke på hvordan dette rommet kan ha blitt brukt tidligere. Sporene tyder på at det kan ha fungert som et lager eller forrådsrom. Et skap i rommet ser ut til å ha inneholdt en slags heis, kanskje en «matheis» som var vanlig i gamle dager for å transportere matvarer mellom etasjene. Dette gir et spennende innblikk i hverdagen fra en svunnen tid.
I taket har vi hengt en vakker antikk lysekrone i bronse, med kupler formet som tuliper i frostet glass. Sammen med den gammelrosa fargen og de historiske detaljene skaper dette et rom som er både unikt og stemningsfullt – en liten perle i Kongegården.
Ledige lokaler i 1. og 2. etasje
Vi minner om at det fortsatt er ledige lokaler i Kongegården. Er du på utkikk etter unike og inspirerende kontorlokaler med historisk sjel? Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon eller for å avtale en visning. Vi ser frem til å høre fra deg!
Øystein og Øivind trives sammen på jobb og i fritid
Alle kunder skal ha individuell service. Vi er forskjellige, og har ulike behov. Det er viktig at folk føler trygghet når de gjør en handel, og har tillit til at de får det de trenger.
Det sier Øivind de Flon og Øystein Tjernes i Dør og vindu i Peder Ankers gate. De låter svært samstemte, og ser ikke ut til å ha gått hverandre på nervene etter å ha drevet sammen siden 2013. Tvert imot trives de så godt sammen at de gjerne treffes på fritida også. Når sant skal sies, så var de gode venner allerede før de fant ut at de skulle drive butikk sammen.
– Dør og vindu er ingen tradisjonell kjede, men en gruppe på åtte butikker som drives som selvstendige AS’er, forteller Øystein.
– Da det skulle opprettes en butikk i Halden ble jeg kontaktet av Manne Tangen og Paul Brännström som står bak gruppa. De er svenske, men etter 30 år i nabobyen, er de vel nå å betrakte som særpinger. De spurte om jeg kjente en jeg kunne drive sammen med, og det gjorde jeg. Da tenkte jeg på Øivind med en gang.
Øystein hadde en variert byggfaglig bakgrunn, og visste hvordan dører og vinduer var hengslet, for å si det slik. Men i stedet for å ta med seg en med tilsvarende faglig ballast, valgte han Øivind, med 29 års erfaring i Halden Sparebank.
– Det var en helt perfekt kombinasjon, sier Øystein.
– Det holder ikke med bare faglig kompetanse. Du må også ha med en som kan regnskap og tall. Dessuten var Øivind langt over gjennomsnittet praktisk anlagt til bankmann å være. Han har bare en tommel på hver hånd, sier Øystein.
Timingen var også perfekt. Det var store omstillinger etter sparebankfusjonen. Øivind var ikke komfortabel med det de nye tider brakte med seg, og var moden for å skifte beite.
Vi er en perfekt kombinasjon, sier Øystein Tjernes (th) og Øivind de Flon.
Stor frihet
De to kollegene forteller at konseptet i Dør og vindu passet dem perfekt. Slik gruppa er organisert har hver enkelt butikk stor frihet til å utvikle sin egen virksomhet. Derfor er heller ikke butikkene i gruppa helt like.
– Når ting vi har utviklet på vår måte senere har blitt en mal for de øvrige, er det artig, sier de.
I starten hadde butikken i Halden lokaler vegg i vegg med posthuset under parkeringshuset ved Haakon VIIs vei.
– På en måte var det en veldig fin beliggenhet, sier de.
– Som ny bedrift i Halden var vi avhengig av å bli sett, og her lå vi rett ved en av hovedveiene i byen. På den annen side ble lokalene etter hvert for små, og det ble vanskelig når det kom store biler med varer til oss. I 2018 kunne Østby Eiendom tilby lokaler under Halden stadion i Peder Ankers gate, og da fikk vi den plassen vi trengte. Her har vi 800 kvadratmeter inne, med god plass til både lager og utstillinger. I tillegg har vi plass til varemottak utenfor.
– Butikken omsetter nå dører og vinduer for omkring 20 millioner kroner i året. Det har vært en jevn utvikling, med en vekst som det har vært mulig å håndtere på en grei måte, sier de.
Dør og vindu i Halden har nå tre ansatte, etter at også Øysteins sønn Ole Kristian har kommet med i staben.
Øivind karakteriserer ham som en yngre utgave av sin far, noe han ser på som positivt med tanke på bedriftens framtid.
Bråstopp
I 2020 ble Norge lammet av pandemien.
– Det var en spesiell opplevelse, forteller de.
– Landet ble stengt ned, og fra den ene dagen til den andre var bråstopp. Det var ingen som kom inn gjennom døra, og ingen henvendelser på telefon. Det var fullstendig stille. Det er klart at det var skremmende. Uten salg måtte vi stille oss spørsmålet hvordan dette skulle gå. Vi tok kontakt med Østby Eiendom, og ble møtt med stor forståelse for at dette var en ekstraordinær situasjon. Vi hadde en dialog og kom fram til en god ordning.
– Det som i pandemiens startfase fortonet seg som et skrekkscenario skulle etter noe tid få et helt annet fortegn. Det ble lempet noe på restriksjonene, og man fant praktiske løsninger på hvordan ting kunne gjøres samtidig som man holdt på «meter’n». Da endret alt seg.
– Da folk ikke lenger kunne reise som før, eller gjøre ting de vanligvis brukte penger på, tok de i stedet fatt på restaurering og vedlikehold hjemme. Det er nesten surrealistisk å tenke på hvordan vi måtte innordne oss for å holde hjulene gående og samtidig holde avstand mellom hverandre. Når vi ser tilbake på det, så innebar pandemien likevel et oppsving for vår bransje, fordi folk valgte å bruke penger på å ruste opp hjemme.
Ulike behov
Når du trår inn i lokalene til Dør og vindu, forstår du at det ikke er så enkelt at en dør er en dør og et vindu er et vindu. Det er mye å velge i, og det er ulike løsninger.
– Det er noe med poenget ved å ha en butikk der folk kan se varene utstilt, ta på dem og få et inntrykk av hvordan de vil ta seg ut i deres eget hjemmemiljø. Da kan de få svar på de spørsmål de ikke engang har tenkt på. Det er viktig, for du må huske på at de valgene folk tar når de skal ha nye vinduer eller dører, er noe de skal leve med i mange år.
Dette er produkter som har vært gjenstand for stor utvikling gjennom noen tiår. Et nytt to lags glass isolerer bedre enn et gammelt tre lags. Et moderne vindu er den delen av veggen som sparer mest energi, sier de.
-Er det moter også på dette området?
– Ikke moter, men det er en trend nå at en del velger svarte vindusrammer. Kanskje med hvitt inn mot leiligheten. Hvitt vil jo alltid være tidløst. Så blir det stadig mer aluminiumsbekledning som krever mindre vedlikehold og varer lenger.
Pris og følelser
– Hva folk etterspør varierer veldig. Noen vil ha den absolutt billigste løsningen. Andre har en mer emosjonell tilnærming til hva de vil ha, og da blir prisen mindre viktig. Hvis du skal ha en ny ytterdør, for eksempel, så husk at det blir en del av fasaden på huset. Da handler det også om estetikk og stil.
– Kundene må føle trygghet for at de får det de ønsker seg. Halden er et lite sted. Fornøyde kunder og tillit er den beste markedsføringen du kan få, sier Øivind.
De ansatte bruker arbeidstida i butikken.
– Vi er ikke ute og monterer. Vi har knyttet til oss lokale håndverkere som kan trå til når private kunder trenger hjelp til å få satt inn dører eller vinduer. Thomas Aronsen og Sjur Haugland er ekstreme når det gjelder å takle praktiske utfordringer. De tenker bare løsninger, og det får vi bevis for når kunder kommer innom utelukkende for å gi gode tilbakemeldinger.
Øystein Tjernes (tv) og Øivind de Flon har drevet Dør og vindu siden 2013, og har vært etablert i Peder Ankers gate siden 2018.
God stemning
De to kollegene legger ikke skjul på at de trives i jobben og med hverandre.
– Vi blir jo også litt prega. Når du sitter og ser på valgsendinger fra USA, og blir opptatt av alle vinduene i kuppelen på kongressbygningen, så er det lett å skjønne at jobben har satt sitt preg på deg, sier de med en smule selvironi.
Øivind de Flon har vokst opp som sønn av en gartner på Berby. Han jukser selv litt i faget, som han selv uttrykker det, hjemme på Hov der han bor med utsikt over Iddefjorden.
Han liker å bruke henda, og dugnad er ikke noe fremmedord i Øivind og Øysteins felles krets.
Øystein beskriver en perfekt lørdag slik: En felles dugnad så du blir god og sliten i kroppen, så en dusj før man samles igjen over et godt måltid på kvelden.
God mat
I det hele tatt tenker Øystein mye på mat når han ikke er på jobben. Å levere mat til selskaper og å ta oppdrag som hjemmekokk for private sammenkomster, er en hobby han dyrker på fritida. Interessen for mat gjenspeiler seg også hjemme, der et kjøkken på 80 kvadratmeter gir ham gode arbeidsforhold med det kulinariske. Det nyter også forbindelsene til Dør og vindu godt av. Før jul dekkes det langbord i butikken, der det serveres 280 hjemmelagede ribbesmørbrød med både medisterkaker og julepølse.
I fjor var det 70 håndverkere som benket seg rundt bordet, og snart vil det igjen dufte julemat i lokalene til Dør og vindu.
