Hjelpemiddellageret «under stadion»

Sliter du i hverdagen kan det være hjelpemidler å få her.

De elsker jobben sin

Hender det du føler at kroppen protesterer litt i de daglige gjøremålene dine? Har du kjent på frustrasjonen når ikke alt det hverdagslige glir like lett som det alltid har gjort? Da kan de som arbeider på Hjelpemiddellageret i Halden trøste deg med at du slett ikke er alene. De kan i tillegg fortelle deg at det er hjelp å få til både store og små utfordringer.

Fungerende arbeidsleder for det kommunale Hjelpemiddellageret i Halden, Anne-Birgith Mørkved, viser oss rundt i lokalet. Her bugner det av små og store remedier som kan bidra til en enklere hverdag. Fra en enkel dusjkrakk til elektriske heiser og senger. Behovene er forskjellige, det er også hjelpemidlene.
Det er ingen tilfeldighet at rullatorene utgjør en betydelig del av «varebeholdningen». De har blitt et svært viktig hjelpemiddel og gjort hverdagen enklere for mange. Rullatoren har bidratt til at mange har blitt mer selvhjulpne. Samtidig er det et lite paradoks knyttet til dette hjelpemiddelet. Mange føler at: rullator? Nei, så gammel er jeg vel ikke!

Anne-Birgith Mørkved utenfor Hjelpemiddellageret i Peder Ankers gate.

 

Gjenkjennelig

Anne-Birgith Mørkved nikker gjenkjennende til problemstillingen.
– Inne i hodene våre blir vi liksom aldri eldre enn 25 år. Samtidig er vi mennesker slik at vi ønsker å være selvhjulpne. Vi liker å klare oss selv i det vi sysler med til daglig, men en dag kan det oppstå hindringer som gjør det vanskelig.
– Vi formidler hjelpemidler til folk som har varig behov for dette på vegne av NAV hjelpemiddelsentral, men vi låner også ut hjelpemidler for kortere perioder fra eget lager. Har man brekt beinet, kan for eksempel en rullestol være nyttig å få lånt. Vår rolle i dette blir også å være gode rådgivere, finne passende hjelpemidler, og samtidig ha respekt for at folk er ulike. Mange har erfart hvilken stor forskjell det har gjort å få en rullator med et lite serveringsbrett som har gjort det mulig å hente kaffekoppen og kveldsmaten selv.
Andre typer rullatorer er konstruert for bruk ute, med større hjul, og med kurver slik at du kan handle og få med deg varene hjem. Siden de også er konstruert slik at du kan sitte på dem, er det mulig å stoppe og ta en pust i bakken.
– Det å kunne ta seg ut på egen hånd og møte andre mennesker har også en stor sosial verdi.
Det er noe hun mener ikke må undervurderes.

Rullaoren har gitt mange en helt ny og enklere hverdag, kan Anne-Birgith Mørkved (tv) og Gro Aksnes fortelle.

 

Drop in

Hjelpemiddellageret, som holder til «under stadion» i Peder Ankers gate 21, er åpent hverdager fra kl. 12 til 15. Det drives etter drop inn-prinsippet. Her kan du komme uten forhåndsavtale.
– De utfordringer folk kommer med er av vidt forskjellig karakter. Vår jobb blir å være veiledere og vurdere hva slags hjelpemidler som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle. Noe kan vi løse der og da uten noe større byråkrati, og ofte er det de små tingene som skal til. Det kan for eksempel være en dusjkrakk, slik at man kan sitte og dusje og ikke være redd for å falle. Det kan også være en tilsats som hever toalettsetet, noe som for eksempel er viktig for de som har vært gjennom en hofteoperasjon. Andre hjelpemidler, som for eksempel elektriske scootere, må man ta kontakt med Ergoterapitjenesten om. Da kan man enten søke digitalt via Halden kommunes nettsider, eller man kan komme til hjelpemiddellageret og få med seg et papirskjema. Skjema kan leveres på Helsehuset, eller hos oss, så bringer vi det videre. Det finnes en rekke hjelpemidler som gjør hverdagen enklere, og som samtidig skaper trygghet. Ikke bare for brukeren, men også for de pårørende.

Selv i denne bransjen er det visse sesongvariasjoner. Typisk nok er behovet for krykker og rullatorer økende i vintermånedene med glatte fortau og veier.
Da er det stor pågang av mennesker som har behov for et midlertidig lån, etter å ha vært uheldig.

Elsker jobben

Anne-Birgith Mørkved sier med ettertrykk at hun elsker jobben sin.
Hun kom til Hjelpemiddellageret etter at hun hadde vært ansatt ved teststasjonen på Svinesund under pandemien.
– Vi så på pressekonferansen på TV, da det ble kringkastet at grensene skulle åpnes igjen, og da visste vi jo at testsenteret etter hvert ville bli avviklet, forteller hun.
– I løpet av oppsigelsesperioden, ble vi som hadde jobbet på teststasjonen, fordelt på forskjellige steder, og jeg kom hit. Jeg stortrives. Jeg er utdannet sosialantropolog, og har arbeidet med mennesker i forskjellige sammenhenger i hele mitt liv, og det er en god erfaring å ha med seg i møte med mennesker i ulike situasjoner.
– Vi kommer jo ofte tett inn på de vi betjener, noe som krever en stor grad av profesjonalitet. Noen er i en sårbar fase i livet, og det kan være problemstillinger som dreier seg om intime og personlige forhold.

Gro Aksnes er den sist ansatte ved Hjelpemiddellageret, men etter 30 år ved Iddebo har hun med seg en solid ballast. Jeg søkte meg hit, og trives veldig godt. Etter alle åra på Iddebo har jeg jo fått erfaring i å arbeide med mennesker og lært at mennesker er forskjellige.

Det er forskjell på hvordan hvert enkelt menneske forholder seg til sine utfordringer, og de må møtes deretter.

Rådgivning viktig

– Så er det vel hyggelig å ha en jobb der oppgaven er å hjelpe andre?
– Selvfølgelig er det det, svarer de. Det sies at den største glede er å hjelpe andre, og det er det faktisk mye i, mener de.
Så er det også slik at løsningen på en utfordring ikke alltid ene og alene er et teknisk hjelpemiddel. Det kan være like viktig med gode råd om hvordan man eksempelvis kan tilrettelegge kjøkkenet for å ha de mest brukte tingene lett tilgjengelig. Det som har stått høyt plassert i skapet behøver ikke stå der til evig tid, når det ikke er så lett å strekke seg lenger.
– Det kan også hende at det vil være riktig å anbefale kontakt med Ergoterapitjenesten. Da kan man søke om å få gjort en behovskartlegging for mer spesialtilpassede hjelpemidler.
– Det gjelder for eksempel elektriske rullestoler, der det finnes flere typer, og da vil en ergoterapeut kunne vurdere hva slags type som kanskje kan fungere best ut fra ditt funksjonsnivå. Så blir det sendt inn en søknad til NAV hjelpemiddelsentralen, hvor rådgivere der vurderer og fatter vedtak

Å finne fram til det hjelpemiddelet som passer best handler ikke bare om å gjøre hverdagen enklere.
– Det handler også om å ta vare på restfunksjonsevnen, sier Gro Aksnes. Å holde kroppen i gang er veldig viktig, sier hun, og legger til at en del av jobben er å skape forståelse for at man skal bruke kroppen så langt man kan. Å «sette seg ned» er ikke bra.

Vi har det meste, fra de enkleste hjelpemidler til det mer avanserte, forteller Anne-Birgith og Gro.

 

Blir preget

– Dere kommer vel tett på en del mennesker?

– Det gjør vi. Noen ser vi ikke så ofte, andre blir vi bedre kjent med og vi følger dem over lengre perioder

– Noen mennesker velger å være hjemme i livets sluttfase.
– Når vi kjører ut en seng til en person som vil ha den siste tiden hjemme, så kommer vi tett på sorgen. Likeledes når vi siden skal hente sengen igjen. De berørte tar dette på forskjellige måter, noe vi må forholde oss til. Vi skal være profesjonelle, men det preger også oss følelsesmessig, sier de.

Også for gamere

Også hjelpemidler er gjenstand for utvikling.
– Vi holder oss oppdatert gjennom samarbeid med NAV, leverandører og ikke minst gjennom en årlig hjelpemiddelmesse, forteller Anne-Birgith Mørkved.
– Noe som imponerte meg på den siste messen var at det finnes hjelpemidler for de som driver med gaming. Det synes jeg er flott.
Hun mener at ingenting er bedre enn sosial kontakt ansikt til ansikt, men ikke minst filmen om Ibelin har åpnet våre øyne for at gaminguniverset har et langt større sosialt aspekt enn folk flest har vært klar over.

– Hyggelige tilbakemeldinger er vel også en del av gleden ved denne jobben?
– Jo. Anne-Birgith Mørkved og Gro Aksnes ser på hverandre og smiler.
Selv om det er god kotyme å være kledelig beskjeden på egne vegne, må de medgi at erkjennelse for at de har gjort noe bra, er hyggelig.
Og som et eksempel på at det kan være de små ting som resulterer i stor takknemmelighet, så ringte en dame full av lovord over å ha fått noe så genialt som en terskeleliminator.
-Terskeleliminator?
– Ja, rett og slett en liten rampe vi legger på hver side av dørtersklene for å utjevne høydeforskjellen, og som gjorde at hun kunne gå inn og ut inngangsdøra si med rullator, uten store strabaser. Så enkelt, og så nyttig!

Tusen takk!

Vi er stolte og takknemlige for å ha mottatt Byggeskikkprisen i Halden for vårt arbeid med Kongegården.

Denne prisen er en stor ære og en viktig anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned for å bevare, utvikle og videreføre den unike historien til denne eiendommen.

Vi ønsker å rette en stor takk til Halden kommune og juryen som har sett verdien av prosjektet vårt, samt til alle samarbeidspartnere, håndverkere og fagfolk som har vært med på denne reisen. Uten deres dedikasjon og innsats ville dette ikke vært mulig.

Vi vil spesielt nevne Lasse Holst AS, som sto for reparasjoner og maling av fasaden.  Tusen takk til Stian og de ansatte for flott utført jobb og for ett meget godt samarbeid. I forkant av denne jobben har vi hatt jevnlig dialog med vår arkitekt Marcus Linge hos SG Arkitekter.  Han kommer alltid med gode råd og vi føler oss trygg på at vi tar de rette valgene etter samtaler med Marcus,  så tusen takk til SG Arkitekter.

   

For å kunne sette i gang med både utvendige og innvendige arbeider var det ett krav at vi måtte samarbeide med antikvariske myndigheter fordi gården er fredet. Vi har hatt mange møter og en veldig fin dialog med bygningsantikvar Stefan Ädel og hans kollegaer.  De har mange krav, men i samarbeid har vi klart å enes om helhetlig og flott interiør så tusen takk for all kunnskap og støtte dere har beriket oss med.

Den flotte dekoren i trappegangene og ikke minst i musikkrommet er det Roger hos Malermester Studsrud på Ørje som har stått for.  Roger har skrapt seg tilbake lag for lag for å finne tilbake originalmalingen fra 1820.  Sjablonger og border har blitt nedtegnet og deretter malt opp igjen.  Utrolig flott håndverk utført av Roger og hans dyktige malere.  Tusen takk for all kunnskap du har gitt oss og for ett meget godt samarbeid.  Vi fortsetter i 2. etg og vi er veldig glad for at Roger er med oss i denne etasjen også.

Tusen takk også til våre ansatte, Øyvind Fagerlie og Pawel Krysiak, som alltid er positive og stiller opp uansett hva vi ber om.  Pawel har, i hundrevis av timer, revet, reparert sprekker, ryddet, murt og malt.  Veldig ofte kjedelig og møkkete arbeid, men Pawel gyver løs og klager aldri.  Veldig glad for at vi har så positive folk i arbeid.

 

Til slutt vil vi takke innbyggerne i Halden og alle som har vist støtte og interesse for Kongegården. Vi har ikke tall på alle de menneskene vi har møtt som har rost oss for jobben vi har gjort.  Tusen takk til hver og en, det er veldig hyggelige tilbakemeldinger å få.

 

 

Når gammelt møter nytt

Nymoderne Louis Poulsenlamper i takrosetter fra 1820.

I Kongegården har vi nylig gjort et spennende grep: vi har valgt å henge opp moderne lamper fra den danske designeren Louis Poulsen i våre takrosetter.  Dette er en interessant kontrast, og vi stiller spørsmålet: Er det greit å blande gammelt og nytt?

For oss handler dette valget om å skape en dialog mellom historien og nåtiden. De originale takrosettene, med sine vakre detaljer, er et vitnesbyrd om byggets historiske verdi. Samtidig representerer Louis Poulsen-lampene moderne design på sitt beste – med rene linjer, funksjonalitet og tidløs estetikk.

Vi mener at kontrasten mellom det gamle og det nye skaper en unik atmosfære. Historien for en fremtredende plass, samtidig som de moderne lampene gir rommet et oppdatert uttrykk og god funksjonalitet. Det handler ikke å viske ut historien, men om å fremheve den – med respekt og en dose kreativitet.

 

 

Godtebutikk» for håndverkere

Würth valgte Peder Ankers gate framfor Sørlifeltet

Det blir litt som å komme inn i en godteriforretning for verktøyentusiaster.
Nils Petter Jacobsen trekker på smilebåndet og medgir at det hender en og annen kar stikker innom for å titte litt mens kona tar handlerunden i butikkene langs Tista.
Det er imidlertid ikke hobbyhåndverkeren som er målgruppen til Würth.

Nils Petter Jacobsen som er butikkselger hos Würth i Halden forteller at det er industri- og håndverkerbedrifter som i hovedsak er kunder. Selv om man henvender seg til det profesjonelle markedet, utelukker det likevel ikke at en og annen privatperson stikker innom for å finne den rette løsningen på et eller annet problem.

I det romslige lokalet i Peder Ankers gate finner du det meste av det du trenger på en arbeidsplass. Enten det nå er snakk om arbeidsklær, verneutstyr, kjemiske produkter eller verktøy designet for profesjonell bruk. Så skal det også nevnes at ikke bare fysisk materiell, men også kunnskap er en ikke uvesentlig del av varespekteret.
– Vi blir en form for konsulenter som kan bidra med å løse alle de små og store problemer som kan oppstå.

I Norge siden 1973

Würth er en stor aktør i det norske markedet. Selskapet ble etter krigen grunnlagt i Tyskland av Adolf Würth. I 1952 overlot han selskapet til sin sønn Reinhold.
– Han er fortsatt eier. I år blir han 90 år gammel, og er på jobb hver dag, forteller Jacobsen.
Konsernet kom inn på det norske markedet i 1973 og har nå 59 forretninger spredt over hele landet.
Mye av salget skjer gjennom selgere som arbeider mot bedriftskundene, men Jacobsen forteller at butikkenes tilstedeværelse er viktig for å ta seg av det som dukker opp der og da. Enten det nå gjelder fysisk materiell, eller behov for rådgivning av forskjellig slag.

– Det er det som gjør jobben morsom, sier Jacobsen.
– Å møte folk som kommer innom med ulike behov. Det kan være en som skal montere tungt utstyr og som trenger en innfestning som er tilpasset det materialet det skal festes i.
– Da er det ikke vilkårlig hva slags festemidler som tas i bruk. Det som er hyggelig er når en kunde kommer tilbake og er fornøyd med de råd han har fått. Det slikt som er med på å bygge tillit mellom bedriften og kundene, sier han.

Butikken ligger lett synlig i Peder Ankers gate.

27 år i selskapet

Nils Petter Jacobsen har selv en lang fartstid i Würth. Til sommeren er det 27 år siden han begynte i selskapet. Da som selger ute i markedet.
I løpet av denne perioden opparbeidet han et nært forhold til de kundene han betjente, men etter hvert kjente han på seg at han hadde lyst på litt forandring.
– Jeg hadde ikke lyst til å slutte i Würth, så da det dukket opp en mulighet i butikken i Halden, søkte jeg jobb her i konkurranse med 70 – 80 andre interesserte. Jeg fikk jobben og har vært her i seks år, noe jeg trives veldig godt med.

Han valgte å bosette seg i Halden da han fikk jobben i butikken, og han har mye godt å si om byen.
– Det er god stemning her. Kundene er hyggelige, noe som gjør det til en glede å være på jobben. Jeg våkner før klokka hver morgen, og trives i butikken. Mye av salget skjer jo via våre utegående selgere, men i en arbeidsdag oppstår det alltid akutte behov og situasjoner som krever løsninger. Da er det viktig at vi er til stede med en lokal butikk. Vi er to ansatte i butikken til daglig. Trafikken svinger, og om det kan være stille i én periode, kan det gå en kule varmt en annen.

Würth har et tort utvalg av verktøy til profesjonell bruk.

 

Valgte å være i byen

– Det ble vurdert om vi skulle etablere butikken på Sørlifeltet, men da Østby Eiendom kunne tilby lokaler her i Peder Ankers gate valgte vi det. Det var et fornuftig valg. Her ligger vi veldig sentralt til, og like ved en trafikkert vei er vi også godt synlig i byen.

– Både inne og ute har vi god plass til å gjennomføre kurser som er en viktig del av vår virksomhet. Det er stort fokus på sikkerhet på arbeidsplassene, og vi har kursvirksomhet innen fallsikring, varmearbeid og andre områder med mål om å gjøre arbeidsplassene så trygge som mulig.

– Dere merker vel også at det er tøffe tider i anleggsbransjen?

– Det er jo litt lavkonjunktur nå, men jeg er optimist, og jeg opplever heller ikke at det er dårlig stemning i byen. Vi skal huske at vi har hatt noen store prosjekter lokalt som har vært viktige for oss, sier Jacobsen og lister opp Halden Arena, utbyggingen på Nexans, den nye brannstasjonen og Båstadlund.

Patriotiske haldensere

– Jeg ser lyst på fremtiden. Hvis vi nå får noen kutt i renta dette året, så vil folk oppleve at de får en bedre økonomi. Det vil føre til at investeringene i hus og hjem vil ta seg opp, noe som igjen vil få betydning for den lokale håndverksindustrien med de ringvirkninger det gir.

Jacobsen betegner haldenserne som lokalpatriotiske. Hans inntrykk er at de er flinke til å bruke butikkene i byen og at de er bevisst på verdien av å ha de lokale tilbudene.
– Den dagen butikken er borte, er det for sent, sier han, og legger til at han opplever en kollegial holdning de lokale virksomhetene seg imellom.

– Vi har konkurrenter her i byen, og er det noe vi ikke kan hjelpe en kunde med, så må vi kunne henvise til en konkurrent. Vi får også besøk av kunder som har vært hos en konkurrent som ha anbefalt oss. Det går begge veier. Vi er en liten by, og vi har mye å vinne på å samarbeide kontra å motarbeide hverandre. Det er viktig at vi i fellesskap kan bidra til at kunden får den hjelpen han trenger lokalt, sier han.

Butikken er forhandler av arbeidsklær, og på denne maskinen trykkes bedriftslogoer på klærne.

Hvaler-gutt

Nils Petter Jacobsen er opprinnelig Hvaler-gutt og trådte sine barnesko på Søndre Sandøy.
På spørsmål om hvordan det var å vokse opp i et øyrike, svarer han at det var litt spesielt i den forstand at det ikke var så lett å delta i skolekorps og andre aktiviteter etter skoletid. Det var å ta båten, Sandø eller Hvaler, rett hjem etter skolen.

På den annen side bød det seg muligheter til jobb.
– Jeg fikk jobbe hos gartner Roar, og det var selvsagt fint å tjene penger som ung gutt.
– Vi kunne hogge den veden vi trengte i skogen, og alene måtte man lære seg å jobbe effektivt og smart. Ble det feil på mopeden kunne vi ikke bare stikke til byen å få hjelp. Vi lærte oppfinnsomhet, og kunne komme langt med litt ståltråd og kreativitet.
Han mener dette er noe man drar med seg videre i livet. Før karrieren i Würth startet var han innom flere andre yrker. Ti år som blikkenslager, han har kjørt lastebil og vært selger. Blant annet. En bred erfaringsbakgrunn er aldri feil, mener han.

Skjærgårdslufta på Hvaler er kanskje medvirkende til at han fortsatt søker ut i naturen på fritida. Enten det nå er som mer eller mindre helårspadler eller med jaktbørse i både norske og svenske skoger.

Etter en hard isvinter da båten hans frøs fast, fant han i 2006 ut at nok var nok, solgte huset på Søndre Sandøy og flyttet til fastlandet. Båndene til øykommunen er likevel ikke brutt. Han har hytte på Kirkøy med utsikt til Romsundet – og med bilen parkert på tunet.

Halden Næringsutvikling flytter nå inn i disse flotte kontorene i Kongegården

Bli med inn i byens flotteste kontorbygg

Et historisk preg i hjørnerommet

I hjørnerommet mot nordøst i Kongegårdens 3. etasje har vi lagt stor vekt på å gjenskape en atmosfære som gjenspeiler byggets historie. Her har vi valgt en gammel tapet fra rundt 1870, funnet blant annet i Arvika i Sverige. Valget falt på denne tapeten fordi det var få tydelige bevis på hva som opprinnelig preget rommet fra byggeåret. Tapeten med løst bundne liljer var svært populær på den tiden og gir rommet et autentisk og tidsriktig uttrykk.  Liljemotivet har en særegen sjarm, hvor blomstenes blader ofte er dekorert med mønstre som minner om eldre broderier.

For å fremheve det eksklusive preget ytterligere har vi supplert med en gammel, fransk empire lysekrone.  Lysekronen tilfører rommet en ekstra dimensjon av eleganse og binder sammen tapetens historiske karakter med en tidløs, klassisk stil. Resultatet er et hjørnerom som stråler av historie, skjønnhet og unik atmosfære.

Musikkværelset – et unikt skattkammer

    

I Kongegårdens 3. etasje finner vi det historiske musikkværelset, et rom som er bevart med identisk dekor fra byggeåret 1820. Dette unike rommet forteller en historie om fortidens estetikk og musikkens betydning. Dekorasjonen i musikkværelset inkluderer vakre musikkinstrumenter som har blitt skrapt frem under restaureringen, etter å ha ligget skjult under mange lag med maling og tapet gjennom årene.

For å bevare rommets autentisitet har restaureringen vært skånsom. Instrumentene har forblitt urørt, og kun de gule flatene rundt instrumentene har blitt malt på nytt. Dette betyr at dekoren ikke er helt komplett rundt hele rommet – noen detaljer har gått tapt gjennom tidens tann. Likevel gir de bevarte elementene et unikt innblikk i hvordan rommet opprinnelig så ut.

Rommet kompletteres av en imponerende antikk lysekrone i bronse, hentet fra Frankrike og datert til slutten av 1800-tallet. Sammen med dekoren skaper lysekronen et rom som oser av historie,  et sted som virkelig må oppleves.

Et lite rom med sjel

 

Dette lille, sjarmerende rommet er malt i en gammelrosa farge, nøye utvalgt for å være så nær originalfargen fra 1820 som mulig.

Det er fascinerende å tenke på hvordan dette rommet kan ha blitt brukt tidligere. Sporene tyder på at det kan ha fungert som et lager eller forrådsrom. Et skap i rommet ser ut til å ha inneholdt en slags heis, kanskje en «matheis» som var vanlig i gamle dager for å transportere matvarer mellom etasjene. Dette gir et spennende innblikk i hverdagen fra en svunnen tid.

I taket har vi hengt en vakker antikk lysekrone i bronse, med kupler formet som tuliper i frostet glass.  Sammen med den gammelrosa fargen og de historiske detaljene skaper dette et rom som er både unikt og stemningsfullt – en liten perle i Kongegården.

Ledige lokaler i 1. og 2. etasje

Vi minner om at det fortsatt er ledige lokaler i Kongegården. Er du på utkikk etter unike og inspirerende kontorlokaler med historisk sjel? Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon eller for å avtale en visning. Vi ser frem til å høre fra deg!

 

Dør og Vindu har vokst jevnt og trutt!

En av våre leietakere på Stadion

Øystein og Øivind trives sammen på jobb og i fritid

Alle kunder skal ha individuell service. Vi er forskjellige, og har ulike behov. Det er viktig at folk føler trygghet når de gjør en handel, og har tillit til at de får det de trenger.
Det sier Øivind de Flon og Øystein Tjernes i Dør og vindu i Peder Ankers gate. De låter svært samstemte, og ser ikke ut til å ha gått hverandre på nervene etter å ha drevet sammen siden 2013. Tvert imot trives de så godt sammen at de gjerne treffes på fritida også. Når sant skal sies, så var de gode venner allerede før de fant ut at de skulle drive butikk sammen.

– Dør og vindu er ingen tradisjonell kjede, men en gruppe på åtte butikker som drives som selvstendige AS’er, forteller Øystein.
– Da det skulle opprettes en butikk i Halden ble jeg kontaktet av Manne Tangen og Paul Brännström som står bak gruppa. De er svenske, men etter 30 år i nabobyen, er de vel nå å betrakte som særpinger. De spurte om jeg kjente en jeg kunne drive sammen med, og det gjorde jeg. Da tenkte jeg på Øivind med en gang.
Øystein hadde en variert byggfaglig bakgrunn, og visste hvordan dører og vinduer var hengslet, for å si det slik. Men i stedet for å ta med seg en med tilsvarende faglig ballast, valgte han Øivind, med 29 års erfaring i Halden Sparebank.
– Det var en helt perfekt kombinasjon, sier Øystein.
– Det holder ikke med bare faglig kompetanse. Du må også ha med en som kan regnskap og tall. Dessuten var Øivind langt over gjennomsnittet praktisk anlagt til bankmann å være. Han har bare en tommel på hver hånd, sier Øystein.
Timingen var også perfekt. Det var store omstillinger etter sparebankfusjonen. Øivind var ikke komfortabel med det de nye tider brakte med seg, og var moden for å skifte beite.

Vi er en perfekt kombinasjon, sier Øystein Tjernes (th) og Øivind de Flon.

 

Stor frihet

De to kollegene forteller at konseptet i Dør og vindu passet dem perfekt. Slik gruppa er organisert har hver enkelt butikk stor frihet til å utvikle sin egen virksomhet. Derfor er heller ikke butikkene i gruppa helt like.
– Når ting vi har utviklet på vår måte senere har blitt en mal for de øvrige, er det artig, sier de.
I starten hadde butikken i Halden lokaler vegg i vegg med posthuset under parkeringshuset ved Haakon VIIs vei.
– På en måte var det en veldig fin beliggenhet, sier de.
– Som ny bedrift i Halden var vi avhengig av å bli sett, og her lå vi rett ved en av hovedveiene i byen. På den annen side ble lokalene etter hvert for små, og det ble vanskelig når det kom store biler med varer til oss. I 2018 kunne Østby Eiendom tilby lokaler under Halden stadion i Peder Ankers gate, og da fikk vi den plassen vi trengte. Her har vi 800 kvadratmeter inne, med god plass til både lager og utstillinger. I tillegg har vi plass til varemottak utenfor.
– Butikken omsetter nå dører og vinduer for omkring 20 millioner kroner i året. Det har vært en jevn utvikling, med en vekst som det har vært mulig å håndtere på en grei måte, sier de.
Dør og vindu i Halden har nå tre ansatte, etter at også Øysteins sønn Ole Kristian har kommet med i staben.
Øivind karakteriserer ham som en yngre utgave av sin far, noe han ser på som positivt med tanke på bedriftens framtid.

Bråstopp

I 2020 ble Norge lammet av pandemien.
– Det var en spesiell opplevelse, forteller de.
– Landet ble stengt ned, og fra den ene dagen til den andre var bråstopp. Det var ingen som kom inn gjennom døra, og ingen henvendelser på telefon. Det var fullstendig stille. Det er klart at det var skremmende. Uten salg måtte vi stille oss spørsmålet hvordan dette skulle gå. Vi tok kontakt med Østby Eiendom, og ble møtt med stor forståelse for at dette var en ekstraordinær situasjon. Vi hadde en dialog og kom fram til en god ordning.
– Det som i pandemiens startfase fortonet seg som et skrekkscenario skulle etter noe tid få et helt annet fortegn. Det ble lempet noe på restriksjonene, og man fant praktiske løsninger på hvordan ting kunne gjøres samtidig som man holdt på «meter’n». Da endret alt seg.
– Da folk ikke lenger kunne reise som før, eller gjøre ting de vanligvis brukte penger på, tok de i stedet fatt på restaurering og vedlikehold hjemme. Det er nesten surrealistisk å tenke på hvordan vi måtte innordne oss for å holde hjulene gående og samtidig holde avstand mellom hverandre. Når vi ser tilbake på det, så innebar pandemien likevel et oppsving for vår bransje, fordi folk valgte å bruke penger på å ruste opp hjemme.

Ulike behov

Når du trår inn i lokalene til Dør og vindu, forstår du at det ikke er så enkelt at en dør er en dør og et vindu er et vindu. Det er mye å velge i, og det er ulike løsninger.
– Det er noe med poenget ved å ha en butikk der folk kan se varene utstilt, ta på dem og få et inntrykk av hvordan de vil ta seg ut i deres eget hjemmemiljø. Da kan de få svar på de spørsmål de ikke engang har tenkt på. Det er viktig, for du må huske på at de valgene folk tar når de skal ha nye vinduer eller dører, er noe de skal leve med i mange år.
Dette er produkter som har vært gjenstand for stor utvikling gjennom noen tiår. Et nytt to lags glass isolerer bedre enn et gammelt tre lags. Et moderne vindu er den delen av veggen som sparer mest energi, sier de.
-Er det moter også på dette området?
– Ikke moter, men det er en trend nå at en del velger svarte vindusrammer. Kanskje med hvitt inn mot leiligheten. Hvitt vil jo alltid være tidløst. Så blir det stadig mer aluminiumsbekledning som krever mindre vedlikehold og varer lenger.

Pris og følelser

– Hva folk etterspør varierer veldig. Noen vil ha den absolutt billigste løsningen. Andre har en mer emosjonell tilnærming til hva de vil ha, og da blir prisen mindre viktig. Hvis du skal ha en ny ytterdør, for eksempel, så husk at det blir en del av fasaden på huset. Da handler det også om estetikk og stil.
– Kundene må føle trygghet for at de får det de ønsker seg. Halden er et lite sted. Fornøyde kunder og tillit er den beste markedsføringen du kan få, sier Øivind.
De ansatte bruker arbeidstida i butikken.
– Vi er ikke ute og monterer. Vi har knyttet til oss lokale håndverkere som kan trå til når private kunder trenger hjelp til å få satt inn dører eller vinduer. Thomas Aronsen og Sjur Haugland er ekstreme når det gjelder å takle praktiske utfordringer. De tenker bare løsninger, og det får vi bevis for når kunder kommer innom utelukkende for å gi gode tilbakemeldinger.

Øystein Tjernes (tv) og Øivind de Flon har drevet Dør og vindu siden 2013, og har vært etablert i Peder Ankers gate siden 2018.

God stemning

De to kollegene legger ikke skjul på at de trives i jobben og med hverandre.
– Vi blir jo også litt prega. Når du sitter og ser på valgsendinger fra USA, og blir opptatt av alle vinduene i kuppelen på kongressbygningen, så er det lett å skjønne at jobben har satt sitt preg på deg, sier de med en smule selvironi.
Øivind de Flon har vokst opp som sønn av en gartner på Berby. Han jukser selv litt i faget, som han selv uttrykker det, hjemme på Hov der han bor med utsikt over Iddefjorden.
Han liker å bruke henda, og dugnad er ikke noe fremmedord i Øivind og Øysteins felles krets.
Øystein beskriver en perfekt lørdag slik: En felles dugnad så du blir god og sliten i kroppen, så en dusj før man samles igjen over et godt måltid på kvelden.

God mat

I det hele tatt tenker Øystein mye på mat når han ikke er på jobben. Å levere mat til selskaper og å ta oppdrag som hjemmekokk for private sammenkomster, er en hobby han dyrker på fritida. Interessen for mat gjenspeiler seg også hjemme, der et kjøkken på 80 kvadratmeter gir ham gode arbeidsforhold med det kulinariske. Det nyter også forbindelsene til Dør og vindu godt av. Før jul dekkes det langbord i butikken, der det serveres 280 hjemmelagede ribbesmørbrød med både medisterkaker og julepølse.
I fjor var det 70 håndverkere som benket seg rundt bordet, og snart vil det igjen dufte julemat i lokalene til Dør og vindu.

Nok en leietaker på Høvleriet

Helsa er også et samfunnsansvar

Emmanuel leder Vitus apotek på Høvleriet

Sommeren er for alvor på hell, og vi er på vei inn i høsten med hva den har å by på av tette neser, forkjølelse, influensa og et covid-virus som fortsatt trives blant oss.
– Vi bør gjøre det vi kan for å holde oss friske, ikke bare for vår egen del, men også av hensyn til våre omgivelser, sier daglig leder ved Vitus apotek på Høvleriet, Emmanuel Fayia. Å ta vare på helsa er også et samfunnsansvar, mener han.

Behovet for medisiner er konstant, så da skulle man kanskje tro at apotekbransjen er uten sesongvariasjoner. Slik er det imidlertid ikke.
– Det går litt i bølger, sier Emmanuel. Det kan være ganske travelt i mai. Da nærmer det seg ferietid, mange skal ut og reise. Da passer de på å få med seg de medisiner de trenger. Siden det er slik at medisiner gis for tre måneder av gangen, så roer det seg ned på sommeren før det tar seg opp igjen etter tre måneders tid.

Nå er det ikke lenge før vaksineringen mot årets influensavariant tar til.
– Hos oss gir vi ikke covid-vaksine, kun influensavaksine. Det starter midt i oktober, sier Emmanuel, som understreker at det er viktig å gjøre det man kan for å beskytte seg mot det viruset som kommer.

Ikke bare risikogruppene

– Først og fremst gjelder det de som er i risikogruppene. Det vil si de som er over 60 år, og personer som på grunn av andre sykdommer er spesielt utsatt. Det kan for eksempel være mennesker som har luftveisproblemer fra før, hjerte og karsykdommer eller som av andre årsaker har øket risiko for å bli alvorlig syke hvis de blir smittet. Også yngre mennesker som kanskje føler at de ikke er spesielt utsatt bør også tenke på at det er viktig å beskytte seg mot influensaviruset. Ikke bare for sin egen del, men også med tanke på familie eller andre i sin omgangskrets. Kanskje er det der personer som helst ikke bør utsettes for smitte. Når folk blir syke og er borte fra jobben, er det kostbart for samfunnet. Å gjøre det man kan for å holde seg frisk er også å vise samfunnsansvar, sier Emmanuel. For oss som jobber på apoteket er det naturlig å ta vaksinen, både av hensyn til oss selv og kundene, sier han.
Apoteket på Høvleriet har åtte ansatte, hvorav noen på deltid. Skal du jobbe i apotek er det tre utdanningsnivåer. Apotektekniker kan du bli gjennom et treårig løp på videregående skole. Reseptar blir du etter en treårig høyskole- eller universitetsutdannelse og etter ytterligere to år og mastergrad i farmasi blir du det som heter provisor.

Det er ikke lenger bare medisiner i hyllene på apoteket.

 

Diskresjon

Det som er felles for alle som jobber i et apotek er de etiske standarder knyttet til taushetsplikt og diskresjon. De ansatte møter mennesker som trenger medisiner for vidt forskjellige sykdommer. Mye av det kan være både personlig og følelsesbetont.
– Derfor er det viktig at vi møter alle kunder med den respekt de har krav på, og at de kan få utført sitt ærend på en slik måte at hensynet til diskresjon blir ivaretatt. Vi har også et inforom der kunder kan få pratet med våre ansatte i fred og ro. Å gi råd og veiledning er i det hele tatt en viktig del av vårt servicetilbud, enten de kommer direkte hit i butikken eller henvender seg på telefon.
Emmanuel opplever at kundene føler seg trygge i apoteket, selv når det gjelder saker som kan være følsomme.
– I den norske kulturen er det stor åpenhet rundt helsespørsmål, men det er store kulturforskjeller, og det må vi ha hensyn til, sier han.

Flyktet fra krig

Emmanuel har vært ansatt ved Vitus på Høvleriet siden 2016. I 2019 ble han daglig leder. Hans reise fra et krigsherjet Liberia til Halden gikk via nabolandet Guinea, videre til Namsos og Tromsø. De var en familie på fem som flyktet fra krigen i hjemlandet i Vest-Afrika. Mamma og pappa, Emmanuel og to søstre. Mamma døde før de kom til Norge som kvoteflyktninger, så de var fire som ble bosatt i Namsos. Overgangen var enorm, og Emmanuel som da var 19 år og skulle begynne på videregående minnes det som en vanskelig tid.
– Jeg gikk på norskopplæring sier han, og trekker på smilebåndet.
– På norskkurset lærte vi bokmål, men på skolen snakket alle bare trøndersk, så det var en utfordring. Han følte seg også utenfor på skolen.
– Jeg var jo eldre enn de jeg gikk sammen med. Dessuten var det slik at jeg følte meg voksen for alderen. Det hadde nok sammenheng med min oppvekst. Når man vokser opp i et land med krig og er på flukt, så må man tidlig ta et voksent ansvar.
Emmanuel gjennomførte videregående, og flyttet deretter til Tromsø og tok et femårs studium på det som i dag heter UiT Norges Arktiske universitet.

Yrkesvalget

– Barn har mange drømmer om hva de skal bli. Hva var det som fikk deg til å utdanne deg som farmasøyt?
– Ja, det er det mange som lurer på. Vi opplever alle ting som trigger oss. Da jeg gikk på skole i Guinea var det slik at datoen for skolemassakren i Soweto i Sør-Afrika 16. juni 1976, ble markert med at alle elever den dagen skulle få arbeide med det de ønsket å bli. Jeg jobbet på et helsehus, og ble fascinert av det som foregikk der. Dette var to år før vi fikk anledning til å flytte til Norge.
– Og du har ikke angret på det valget du tok?
– Nei, jeg har ikke angret. Jeg liker jobben min, jeg liker å møte mennesker og jeg trives med det å kunne være til hjelp for andre.
Etter at Emmanuel flyttet sørover og ble ansatt ved Vitus Høvleriet, tok han samtidig en bachelor i økonomi ved Høgskolen i Østfold. Da dette studiet var ferdig fikk han det daglige lederansvaret for apoteket.

Mer enn medisiner

Apotekbransjen har endret seg gjennom årene. Fra å være rene medisinutsalg er det nå et betydelig bredere varespekter som møter kundene. Ikke minst ulike hudpleieprodukter.
– Det er også slik at en del medisiner krever at man tar vare på huden så den ikke skal tørke ut. På sommeren er selvfølgelig solkrem et produkt det går mye av. Det er viktig at man passer på og beskytter huden mot sola, og bruker skikkelig solfaktor, sier han.
Men nå går det mot høst, og Emmanuel vet at nesespray og paracet er noe som kommer til å bli etterspurt.
– Finnes det noe apotek kan kalle «bestselgere»?
– Nei, det er det vel ikke. Det varierer en del, men noe av det vi selger mye av er smertestillende medisiner, febernedsettende og sovemedisiner. Nå finnes det også sovemedisiner som ikke er reseptpliktige.
– Er vi en befolkning som bruker stadig mer medisiner?
Han tenker seg om før han svarer. – Ja, det har nok vært økende.

Det er ikke lenger bare medisiner i hyllene på apoteket.

 

Bra i Østfold

Av familien på fire som kom til Norge er det tre igjen. Emmanuel forteller at faren døde i fjor. Selv er han bosatt i Sarpsborg med kone og to barn, og har ingen planer om å flytte.
– Jeg liker meg veldig godt, og det er et bra klima her, sier han.
Ikke minst når han sammenlikner med de fem årene i Tromsø. Det var veldig uvant for en som hadde trådt sine barnsben i et land i nærheten av ekvator.
– At det var lyst hele dagen på sommeren syntes jeg var veldig vanskelig, sier Emmanuel som fra sitt hjemland Liberia var vant med at natt og dag stort sett delte døgnet likt mellom seg.
– Sommeren er lys her i Østfold også, men ikke mer enn at det går greit. Og så er det jo varmt nok til at vi kan kaste jakka, legger han til.

Første som signerte leiekontrakt i Kongegården!

Dette blir spennende

Robin Olsen står på gangbrua over Tista. Han kaster blikket på Kongegården, og gleder seg til å kunne flytte inn med regnskapsbyrået Aider når det nærmer seg nyttår. Byrået blir den restaurerte Kongegårdens første leietaker.
– Det blir spennende å etablere seg i en bygning med så mye historie i seg, sier han.
Samtidig ser han fram til den begivenheten det blir å etablere Aiders femte kontor i Østfold.

Robin Olsen er regionleder for Aider som siden starten i 2019 har opplevd en kraftig vekst med 1.000 ansatte nasjonalt. 70 av disse er i Østfold, der byrået til nå har vært lokalisert i Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad og Moss. Med etableringen i Halden styrker regnskapsbyrået sin tilstedeværelse i fylket.

Kompetansebedrift

Regnskapsbyrå er egentlig en litt snever betegnelse på virksomheten i Aider.
– Vi er en kompetansebedrift. Vår visjon er å redefinere regnskapsbransjen ved å bygge et kompetansehus med utgangspunkt i regnskap. Utover regnskap- og lønnstjenester tilbyr vi også teknologi- og rådgivningstjenester, eksempelvis innen ERP, HR og bærekraft. Dette innebærer at vi utvikler og tilegner oss kompetanse på en rekke fagområder og dermed kan levere et bredt spekter av tjenester til våre kunder.

Kongegården, denne staselige bygningen fra 1820 er pietetsfullt restaurert utvendig. Innvendig er det foreløpig et planlagt kaos og yrende liv av håndverkere med den faglige kunnskap som skal til for å tilbakeføre bygningens indre til fordums stolthet.
Listverket rundt takene tre meter over gulvet, gipsrosetter og rester av gamle veggdekorasjoner får oss til å fornemme den atmosfæren som hersket i disse lokalene som opprinnelig huset konsul Mads Wiel og hans familie, men som senere har vært både hotell, kafeteria og forretningslokaler.

Innvendig er Kongegården foreløpig en anleggsplass, men mye minner om fordums stolthet.

 

 

Spennende prosjekt

Det er altså fortsatt noen måneder til Aider kan flytte inn, men Robin Olsen synes det er spennende å være med før alt er hugget i sten, og være en sparringpartner i prosessen.
– Dette er et spennende prosjekt. Huset har en utrolig interessant historie, og det blir morsomt å flytte inn i slike lokaler som dessuten har en sentral plassering i byen.
Aider er bedrift med blikket rettet framover, men med denne lokaliseringen må det også være en åpning for nostalgien.
– Vi bruker ekstern hjelp for å utnytte lokalene på en best mulig måte. Med hjelp fra interiørarkitekt skal vi samtidig ivareta den atmosfæren som hersker i huset sier Robin Olsen.

Ikke tilfeldig

At valget falt på Halden når Aider nå skal etablere seg på et nytt sted, er ikke tilfeldig.
– Siden jeg er haldenser, så må jeg vel sies å være litt subjektiv i denne sammenheng, sier han, men legger raskt til at Aider ønsker å være der det er flinke folk. – Og det er flinke folk i Halden.
– Navnet Aider spiller på den engelske aid – hjelp. Vi skal være en hjelper for våre kunder. Men det ligger enda mer symbolikk i navnet.
– Selskapet har to gründere, Andreas Vik og Knut Grotli. Sistnevnte er en ivrig klatrer, og har blant annet vært på Mount Everest. Aider er også betegnelsen på et klatreredskap, en slags taustige som benyttes i vanskelige partier.
– Dette understreker filosofien i selskapet, at vi skal være en hjelper og bidragsyter i vid forstand. Noe som også innebærer at vi må være med på å utvikle kompetanse. Vi har et godt samarbeid med Høgskolen i Østfold, der vi bidrar med både forelesninger og kurs i Halden.

Her blir det fint å flytte inn, sier Robin Olsen.

 

Rekrutterer rett fra skolen

Robin Olsen forteller at samarbeidet med høgskolen er svært viktig.
– Aider rekrutterer nasjonalt hvert år 60 – 70 ansatte rett fra skolebenken. Unge mennesker med nye tanker og ideer, og som er viktige for at vi skal utvikle oss videre. Nyutdannede blir en del av et nasjonalt kull som den første tiden i Aider møtes til både sosiale arrangement og felles faglig utviklingsløp. Man får rett og slett en optimal start på karrieren hos oss.

Han understreker også et annet viktig aspekt ved denne rekrutteringen.
– For oss i Østfold er det viktig å medvirke til at kompetanse holdes i regionen. Det skal ikke være nødvendig å «flytte ut» for å få seg attraktive jobber. Vi tilbyr samme karrieremuligheter og grunder-spirit lokalt som i en storby.

– Dessuten, legger han til, -ved å bygge opp et regionalt og lokalt kompetansemiljø bidrar vi også til å skape et jobbmarked for «hjemflyttere». Det er mange som har flyttet ut av regionen, og som av ulike årsaker ønsker å vende tilbake igjen. Da skal Aider være en spennende mulighet. Rekruttering av medarbeidere til kontoret i Halden starter i disse dager. På sikt regner man med 10 – 15 ansatte her.

En «hjemflytter»

Robin Olsen er selv et eksempel på en «hjemflytter». Etter oppveksten på Grimsrød ble det studier i Kristiansand. Han har senere vært bosatt i Oslo og på Ski, men i 2021 bar det tilbake til hjembyen igjen.
Kristine Letting som han har vært samboer med siden studiedagene er også haldenser, så det var nok et ukontroversielt valg.
– Kristine er lærer på Os skole, så vi skal begge jobbe i nyrestaurerte bygg, sier han.

Det å flytte tilbake til Halden var et bevisst valg.
– Jeg hadde en fin og trygg oppvekst i Halden. Spilte en del fotball som unger flest, og var innom både Kvik, TTIF og Berg. Det ble også litt friidrett og basketball i tillegg til at jeg brukte en del tid på friluftsliv.
– Halden er en fin by å vokse opp i, og siden vi nå har to barn, Linnea på fire år og Maja på ett år, så mener vi at vi kan gi dem en fin oppvekst her.

Kongegården gjennomgår en grundig restaurering.

 

Mer enn debet og kredit

Nå er vel ikke regnskapsfører det yrket ungdommer flest drømmer om. Hva fikk deg inn på den karriereveien?

– Det er jo et godt spørsmål. Jeg gikk på allmennfag på Porsnes og hadde egentlig tenkt å bli arkitekt, men så fant jeg etter hvert ut at det likevel ikke fenget. Da ble det økonomi i stedet. Ikke så merkelig kanskje, siden jeg har to foreldre som begge er økonomisk utdannet. Så har jeg alltid vært interessert i tall, sier han.
Når han forklarer hva som egentlig ligger i regnskapsjobben, så dreier det seg altså om mer enn å holde styr på debet og kredit.

– Regnskap handler mye om lover og regler som stadig er i endring. Det kan være en stor byrde for bedrifter som heller ønsker å benytte sin kapasitet på kjernevirksomheten. Det er en stor lettelse å kunne overlate det til noen som er profesjonelle på området. Å være regnskapsfører for en virksomhet innebærer også at du skal kunne være en medspiller og rådgiver. Du må sette deg inn i kundens strategi og visjoner.
Det er rollen som en rådgiver i vid forstand Aider legger vekt på i sin utvikling av et bredt kompetansemiljø, og som Robin Olsen betegner som en redefinering av regnskapsbransjen.

Trappegangen tar form!

Spennende ting på gang nå når vi endelig ser enden på den omfattende oppussingen.

Den nordre trappegangen begynner nå å ta form.  Flisene er identiske med de som ble funnet i boligen og de er nå lagt i bunn av heissjakt og i entré i 2.etg. Bildet er tatt fra 3. etg og ned i bunn av heissjakt.

   

Ny trapp er laget av Thomasrud Snekkeri fra Halden.  Det ble en flott trapp med tidsriktige spiler i en nydelig lys farge.  Vi var litt spent på hvordan trappen ville bli i brun, men vi er veldig fornøyd.  Fargene er skrapt frem av Malermester Studsrud fra Ørje og med deres kunnskap og nøyaktighet blir det fantastisk flott.

For å dempe inntrykket av en moderne heis midt i dette historiske huset valgte vi å lakkere heisen i samme brunfarge som trappen og det angrer vi ikke på.  Den sklir flott inn i miljøet og heis er man nødt til å ha når man skal leie ut gården til næring. Her er det krav både fra fylkeskonservator og arbeidstilsyn så mange runder å gå før avgjørelser kan tas.

   

Veggene i trapperommet er skrapt fullstendig ned og grunnet med en lys farge, lik spilene. Disse veggene har fylkeskonservatoren bestemt at skal gjenskapes slik de opprinnelig var i 1820 så da blir det lyse vegger med dekormaling.

Det skjer mye i Kongegården nå!

Etter veldig mange timer med rivningsarbeid og reparasjoner er vi godt i gang med gjenskapelsen innendørs.  I tillegg til egne ansatte har vi bl.a. leid inn folk fra Gjømo Bygg, de må sies å ha hatt en ordentlig drittjobb for de har stått for veldig mye av rivingsarbeide.  For å si det enkelt, 200 år med gammel skitt.

Det har i flere rom blitt avdekket lag på lag med tapet og dekormaling og nå skal en god del av dette gjenskapes. Her skrapes det flittig, men veldig forsiktig, for å ikke ødelegge historien. På plass og ansvarlig for dekormalingen har vi Malermester Studsrud AS fra Ørje.

 

Østfold Gipsmakeri ved Maths A. Løland fra Kornsjø reparerer deler av det flotte listverket i taket. Møysommelig arbeid, men så fint som det kommer til å bli.

Her er det flere ulike gipsrosetter, både gamle og relativt nye rosetter i variererende størrelse.

       

Mattis fra Norsjø Idé og Design AS, også fra Halden,  sparkler og pusser tak, time etter time.  Må rose disse gutta som jobber med armene over hodet hele dagen lang.   Som dere ser så er det stort forfall, masse setningsskader. Legger ved en video som viser hvor stort vedlikeholdsbehovet er.

 

Tidkrevende, og ikke minst kostbart,  men så utrolig gøy det skal bli en gang utpå høsten når vi ser resultatet av alle arbeidstimene.

Sjekk gjerne ut prospektet vårt som ligger på vår hjemmeside hvis det kan være interessant å leie lokaler! http://kongegården.no