Kokk med sjøbein
Baguett? -Ja, skal den være grov eller fin?
Det er nok å velge i for den som har lyst på noe godt. Disken i kafeteriaen Motz har åpnet under Spenst på Høvleriet bugner av lekkerheter denne fredags formiddagen. Jeanette Storøy og de øvrige ansatte er klare til å møte både stamkunder og mer tilfeldige besøkende, enten de nå skal handle brød for helga eller har lyst på en kopp kaffe og noe godt å bite i.
En hyggelig kommentar er gjerne en del av ritualet mellom betjening og kunder over disken.
– Jeg elsker jobben min, og jeg har blitt veldig glad i Halden. Dere blir ikke kvitt meg, sier hun med en smittende latter.
Hav og høye fjell
Sunnmørsdialekten med sine knivskarpe r’er røper at det lyse hodet ikke har trådt sine barnsben under festningen.
– Jeg kommer fra Ishavsbygd utenfor Ålesund. En liten plass mellom Ulsteinvik og Fosnavåg.
Der vokste hun opp mellom høye fjell og vidstrakt hav. Hvordan hun havnet i Halden, er en lang historie – som gikk via flere av verdens hjørner.
– Jeg var lei av å jobbe fra åtte til fire, og ville prøve meg på noe nytt. Derfor gikk jeg til et rederikontor og satte meg ned. Jeg bestemte meg for at der skulle jeg sitte til jeg hadde fått meg en jobb. Etter en stund kom en mann og spurte om jeg hadde fått hjelp. Jeg svarte at det hadde jeg ikke, men at jeg gjerne ville ha hjelp til å få en jobb. Han syntes nok at det var artig med ei jente som ville ha jobb på båt, så han skulle hjelpe meg.
Fiskerfamilie
At Jeanette søkte til sjøen, var kanskje ikke så rart. Mens lokalsamfunnet Halden har hvilt på industrien, var det havet og fiske som var den naturlige næringsveien for de som vokste opp på hennes hjemsted. Både faren og farfaren var fiskere, og en søster er utdannet styrmann. Å søke mot havet var naturlig, og nå satt hun altså på et rederikontor og ville ha jobb.
– Det besøket endte med at jeg fikk jobb som nattkokk på Nexans’ kabelskip Skagerrak.
I tre år reiste hun verden rundt med skipet.
-Det var tre spennende år. Vi besøkte Japan, Kina, Singapore…
Det er en periode hun tenker tilbake på med glede.
Da hun ble med sitt første barn «gikk hun i land» som det heter, og siden mannen jobbet på Nexans, ble det i Halden.
Stor kontrast
Kontrasten mellom øyene utenfor Ålesund og Halden er stor, for å uttrykke det forsiktig.
-Jeg var vant til å våkne opp med utsikt til fjell og sjø, mens utsikten her er til en industribygning.
Det var likevel lett å finne seg til rette her i byen. Hun opplevde haldenserne som ujålete og inkluderende. Det sies at haldenserne kan være vanskelige å komme inn på, men hun opplevde det ikke slik.
– Jeg var mye i kontakt med amcarmiljøet, og synes at haldenserne er både hyggelige og omgjengelige. Egentlig er ikke mentaliteten så forskjellig fra der jeg kommer fra. Det hadde nok vært vanskeligere å slå seg til i for eksempel Oslo.
14 grader – grillvær
Så legger hun ikke skjul på at det er et ganske annet klima her i Halden enn på Sunnmøre, der det kan være ganske barskt.
– Men det er her på Østlandet de klager på været, sier hun og slipper løs en smittende latter.
– Jeg besøkte foreldrene mine i sommer, og det var to uker med stort sett regn og 10 grader. Vi hadde to halve dager med litt sol, og temperaturen nærmet seg 14 grader. Da tok faren min på seg shorts og dro fram grillen!
Det er nå 15 år siden hun gikk i land i Halden.
– Selv om jeg bare hadde seilt i tre år, føltes det litt rart, men det falt seg likevel naturlig i og med at jeg var gravid. Siden mannen min hadde uregelmessig arbeidstid, var det vanskelig å ta seg fast jobb for meg de første åra. Den første faste jobben jeg fikk var hos Motz og Børke, og da de åpnet utsalget og kafeteriaen her på Høvleriet, fikk jeg det daglige ansvaret sammen med Pernille.
Må møte mennesker
– Dette er en jobb jeg trives godt i. Jeg er utdannet kokk og hadde min læretid på Ulstein Hotell. Men egentlig passer jeg ikke til å være låst inne på et kjøkken. Jeg trives best når jeg kan jobbe i møte med mennesker, og det gjør jeg her. Vi blir jo kjent etter hvert. Det blir alltid tid til en prat, og det hender også noen har behov for å prate på en litt dårlig dag.
Vi har en del stamgjester. Det er vennegrupper som kommer på faste dager, og har sine faste bord. Når vi ser dem utenfor er det bare å gjøre klart, for vi vet hva de skal ha. Folk vil gjerne ha det de er vant til. Ofte er det enkle det beste, sier hun.
– Utvalget består av både påsmurte bakervarer og varm mat. Baguetter får vi ferdig påsmurt fra Motz. I tillegg smører vi selv bagels og croissanter for å ha noe litt spesielt å tilby. Danske varianter som lun leverpostei og stjerneskudd har også slått an.
-Bare sunn mat!
Når nytrente kropper kommer ned etter endt økt på Spenst kan de kanskje pådra seg litt dårlig samvittighet når de lar seg friste av en bugnende kafeteriadisk.
-Da beroliger jeg dem ned at her er det bare sunn mat!
-Vi legger vekt på at gjestene skal ha hyggelige opplevelser her. Vi ligger jo i utkanten av sentrum, så vi må jobbe litt for å få en kundemasse. Vi må levere på kvalitet, både når det gjelder kafeteriaen og brødsalget. Klarer vi å yte det lille ekstra, så blir gjestene fornøyd og da kommer de tilbake, sier Jeanette Storøy.