Har du prøvd bowling og fortvilt over at kula har en stygg tendens til å skjene ut i renna? Da kan du trøste deg med at du ikke er alene, og at det er med bowling som med det meste annet: Øvelse gjør mester.
– Bowling er en engasjerende og sosial aktivitet for folk i alle aldere, sier manager ved Lucky Bowl på Høvleriet, Ida-Therese Moe Sørensen.
I lokalet er det duket til selskap. Alt er gjort klar til ettermiddagens innrykk av unge gjester.
– I dag har vi tre bursdager som skal feires her, forteller Ida-Therese.
Det er mange som velger å feire barnas fødselsdager med aktiviteter av forskjellig slag, og bowling er åpenbart et populært alternativ.
Dette manglet vi…
Det er drøyt to år siden Lucky Bowl åpnet i et av de tidligere industrilokalene på Høvleriet. Kommentarene den gang var at «dette er noe vi har manglet her i byen». Tilbudet har nå fått godt fotfeste i byen.
Når vi spør om hvem som er den typiske bowleren, er det vanskelig å plukke ut noen enkelt gruppe.
– Det er egentlig alle mulige mennesker, svarer Ida-Therese. Vi har både unge og gamle, vennegjenger, familier, bedrifter og foreninger.
– I går hadde vi for eksempel en familie som feiret bursdagen til en toåring, og vi har både 80- og 90-åringer her, forteller hun.
Teknikken
Men så var det dette med teknikken da. Når du står der med tre fingre i kula og med falkeblikket rettet mot kjeglene langt der framme, da er det bare opp til deg selv om det blir en «strike» og suksess, eller om kula i verste fall havner i renna. Bowling har sin læringskurve.
– Dere blir kanskje bedt om å gi noen gode tips inne imellom?
– Det hender av og til, og det er helst de eldre som ønsker litt praktisk innføring i hvordan de skal holde kula og så videre.
Unger tar gjerne nye ting på strak arm, og Ida-Therese forteller at de klarer seg veldig bra. De setter i gang spillet selv og er i det hele tatt veldig flinke.
– Skal du bli virkelig god i bowling, så må du trene, og du må holde det ved like. Vi som jobber her samles noen ganger og spiller selv, og vi ser at dersom noen har vært borte fra det en stund, så trenger de å friske opp de tekniske ferdighetene igjen.
– Det er nemlig teknikk det handler om. Vi har en mekaniker som tar seg av reparasjoner og vedlikehold vi ikke kan gjøre selv, og når han sender av gårde kula, ser vi hvordan det skal gjøres. Da er det garantert «strike», alle kjegler ned på første kule.
Sosialt
– Hva er det som er så fascinerende ved denne aktiviteten?
– Det er nok hele pakka. En ting er selve spillet og konkurransen, men dette er noe som samler en gruppe mennesker om en felles aktivitet. Det sosiale, det at man gjør noe sammen er nok like viktig, og det blir jo god stemning av det.
– Det blir vel gjerne høyt engasjement når konkurranseinstinktet vekkes?
– Ja, det gjør det. Når spillet er i gang, så blir det konkurranse. Da girer man gjerne opp hverandre, så det kan bli høy stemning etter hvert.
Hos Lucky Bowl i Halden spilles det på ni baner. Med opptil seks spillere pr. bane kan det bli ganske folksomt.
– Ved enkelte anledninger kan vi klart å tøye det litt, og det har gått greit med god planlegging.
Sesongvariasjoner
Vi lever i en tid med mye fokus på folks privatøkonomi, men det er ikke noe som synes å påvirke besøket.
– Jeg kan ikke si at jeg har merket noe til det. Da er nok været noe som betyr mer. Er det dårlig vær så vil folk gjerne trekke inn, og er det fint vær så foretrekker de heller uteaktiviteter.
Ida-Therese forteller at den noe rufsete sommeren vi hadde i fjor nok hadde sin del av æren for at bowlingen hadde en veldig god sommer. Ellers er det naturlige sesongvariasjoner i denne bransjen, med god trafikk om vinteren og lavere besøk om sommeren.
Gjennom uka er det mest trafikk i helgene. Det begynner å ta seg opp onsdag og torsdag, så er det fullt kjør med mye folk i helga. Noen velger å bruke kvelden her, mens andre tar det som er vorspiel, og går på byen etterpå. I skoleferiene er det stor pågang i bowlinghallen.
Å møte mennesker
Om noen timer er det innrykk av dagens første bursdagsselskap.
– Det kan vel bli vel livat inne imellom?
– Det pleier å gå bra. Når det gjelder de yngste, opp til 12-13 år, så er foreldrene til stede og tar ansvar. Ellers går det an å snakke til de fleste unger om man bare gjør det på rette måten. Så er det jo moro å tre kronen på hodet til et bursdagsbarn som smiler fra øre til øre.
Det kan komme godt med å være vant til å jobbe i møte med mennesker. I sitt voksne liv har Ida-Therese hatt servicerelaterte jobber der hun har møtt mennesker i ulike sammenhenger. I restaurant, hotell, nattklubb og sykehjem.
Hun er enig i påstanden at det å yte service er en viktig erfaring, og et fag i seg selv.
– Jeg trives med å møte mennesker, og at det er liv rundt meg. Her er det full fart, det er mange forskjellige gjøremål og jeg er glad for jeg ikke har tid til å kjede meg på jobben.
Hun leder en stab på sju ansatte. En relativt ung stab, og på jobben er hun som senior å regne.
-Det passer meg bra, jeg er en ungdommelig sjel, og liker å ha unge folk rundt meg.
Valgte Halden
Ida-Therese er fra Ski, og kom til Halden første gang i 2011.
– Da var jeg moden for å flytte ut, og tenkte at Halden var et sted det var billig og bra å bo.
Etter at hun i en periode var tilbake i Ski, kom hun til Halden igjen. Nå har hun svigerfamilie her, så forholdet til Halden er styrket også gjennom familiære bånd.alden
– Så gjenstår spørsmålet: Lederen ved bowlingen må vel være en kløpper med bowlingkula?
Da svarer hun avvergene.
-Nei, jeg må innrømme at jeg ikke er noen stor ekspert. Jeg liker å si at jeg har så mye å gjøre at jeg ikke får tid til å trene. Jeg spilte en runde selv ganske nylig, og det var i hvert fall flere kuler som traff kjeglene enn de de som havnet i renna, sier Ida-Therese Moe Sørensen.