Emmanuel leder Vitus apotek på Høvleriet
Sommeren er for alvor på hell, og vi er på vei inn i høsten med hva den har å by på av tette neser, forkjølelse, influensa og et covid-virus som fortsatt trives blant oss.
– Vi bør gjøre det vi kan for å holde oss friske, ikke bare for vår egen del, men også av hensyn til våre omgivelser, sier daglig leder ved Vitus apotek på Høvleriet, Emmanuel Fayia. Å ta vare på helsa er også et samfunnsansvar, mener han.
Behovet for medisiner er konstant, så da skulle man kanskje tro at apotekbransjen er uten sesongvariasjoner. Slik er det imidlertid ikke.
– Det går litt i bølger, sier Emmanuel. Det kan være ganske travelt i mai. Da nærmer det seg ferietid, mange skal ut og reise. Da passer de på å få med seg de medisiner de trenger. Siden det er slik at medisiner gis for tre måneder av gangen, så roer det seg ned på sommeren før det tar seg opp igjen etter tre måneders tid.
Nå er det ikke lenge før vaksineringen mot årets influensavariant tar til.
– Hos oss gir vi ikke covid-vaksine, kun influensavaksine. Det starter midt i oktober, sier Emmanuel, som understreker at det er viktig å gjøre det man kan for å beskytte seg mot det viruset som kommer.
Ikke bare risikogruppene
– Først og fremst gjelder det de som er i risikogruppene. Det vil si de som er over 60 år, og personer som på grunn av andre sykdommer er spesielt utsatt. Det kan for eksempel være mennesker som har luftveisproblemer fra før, hjerte og karsykdommer eller som av andre årsaker har øket risiko for å bli alvorlig syke hvis de blir smittet. Også yngre mennesker som kanskje føler at de ikke er spesielt utsatt bør også tenke på at det er viktig å beskytte seg mot influensaviruset. Ikke bare for sin egen del, men også med tanke på familie eller andre i sin omgangskrets. Kanskje er det der personer som helst ikke bør utsettes for smitte. Når folk blir syke og er borte fra jobben, er det kostbart for samfunnet. Å gjøre det man kan for å holde seg frisk er også å vise samfunnsansvar, sier Emmanuel. For oss som jobber på apoteket er det naturlig å ta vaksinen, både av hensyn til oss selv og kundene, sier han.
Apoteket på Høvleriet har åtte ansatte, hvorav noen på deltid. Skal du jobbe i apotek er det tre utdanningsnivåer. Apotektekniker kan du bli gjennom et treårig løp på videregående skole. Reseptar blir du etter en treårig høyskole- eller universitetsutdannelse og etter ytterligere to år og mastergrad i farmasi blir du det som heter provisor.
Diskresjon
Det som er felles for alle som jobber i et apotek er de etiske standarder knyttet til taushetsplikt og diskresjon. De ansatte møter mennesker som trenger medisiner for vidt forskjellige sykdommer. Mye av det kan være både personlig og følelsesbetont.
– Derfor er det viktig at vi møter alle kunder med den respekt de har krav på, og at de kan få utført sitt ærend på en slik måte at hensynet til diskresjon blir ivaretatt. Vi har også et inforom der kunder kan få pratet med våre ansatte i fred og ro. Å gi råd og veiledning er i det hele tatt en viktig del av vårt servicetilbud, enten de kommer direkte hit i butikken eller henvender seg på telefon.
Emmanuel opplever at kundene føler seg trygge i apoteket, selv når det gjelder saker som kan være følsomme.
– I den norske kulturen er det stor åpenhet rundt helsespørsmål, men det er store kulturforskjeller, og det må vi ha hensyn til, sier han.
Flyktet fra krig
Emmanuel har vært ansatt ved Vitus på Høvleriet siden 2016. I 2019 ble han daglig leder. Hans reise fra et krigsherjet Liberia til Halden gikk via nabolandet Guinea, videre til Namsos og Tromsø. De var en familie på fem som flyktet fra krigen i hjemlandet i Vest-Afrika. Mamma og pappa, Emmanuel og to søstre. Mamma døde før de kom til Norge som kvoteflyktninger, så de var fire som ble bosatt i Namsos. Overgangen var enorm, og Emmanuel som da var 19 år og skulle begynne på videregående minnes det som en vanskelig tid.
– Jeg gikk på norskopplæring sier han, og trekker på smilebåndet.
– På norskkurset lærte vi bokmål, men på skolen snakket alle bare trøndersk, så det var en utfordring. Han følte seg også utenfor på skolen.
– Jeg var jo eldre enn de jeg gikk sammen med. Dessuten var det slik at jeg følte meg voksen for alderen. Det hadde nok sammenheng med min oppvekst. Når man vokser opp i et land med krig og er på flukt, så må man tidlig ta et voksent ansvar.
Emmanuel gjennomførte videregående, og flyttet deretter til Tromsø og tok et femårs studium på det som i dag heter UiT Norges Arktiske universitet.
Yrkesvalget
– Barn har mange drømmer om hva de skal bli. Hva var det som fikk deg til å utdanne deg som farmasøyt?
– Ja, det er det mange som lurer på. Vi opplever alle ting som trigger oss. Da jeg gikk på skole i Guinea var det slik at datoen for skolemassakren i Soweto i Sør-Afrika 16. juni 1976, ble markert med at alle elever den dagen skulle få arbeide med det de ønsket å bli. Jeg jobbet på et helsehus, og ble fascinert av det som foregikk der. Dette var to år før vi fikk anledning til å flytte til Norge.
– Og du har ikke angret på det valget du tok?
– Nei, jeg har ikke angret. Jeg liker jobben min, jeg liker å møte mennesker og jeg trives med det å kunne være til hjelp for andre.
Etter at Emmanuel flyttet sørover og ble ansatt ved Vitus Høvleriet, tok han samtidig en bachelor i økonomi ved Høgskolen i Østfold. Da dette studiet var ferdig fikk han det daglige lederansvaret for apoteket.
Mer enn medisiner
Apotekbransjen har endret seg gjennom årene. Fra å være rene medisinutsalg er det nå et betydelig bredere varespekter som møter kundene. Ikke minst ulike hudpleieprodukter.
– Det er også slik at en del medisiner krever at man tar vare på huden så den ikke skal tørke ut. På sommeren er selvfølgelig solkrem et produkt det går mye av. Det er viktig at man passer på og beskytter huden mot sola, og bruker skikkelig solfaktor, sier han.
Men nå går det mot høst, og Emmanuel vet at nesespray og paracet er noe som kommer til å bli etterspurt.
– Finnes det noe apotek kan kalle «bestselgere»?
– Nei, det er det vel ikke. Det varierer en del, men noe av det vi selger mye av er smertestillende medisiner, febernedsettende og sovemedisiner. Nå finnes det også sovemedisiner som ikke er reseptpliktige.
– Er vi en befolkning som bruker stadig mer medisiner?
Han tenker seg om før han svarer. – Ja, det har nok vært økende.
Bra i Østfold
Av familien på fire som kom til Norge er det tre igjen. Emmanuel forteller at faren døde i fjor. Selv er han bosatt i Sarpsborg med kone og to barn, og har ingen planer om å flytte.
– Jeg liker meg veldig godt, og det er et bra klima her, sier han.
Ikke minst når han sammenlikner med de fem årene i Tromsø. Det var veldig uvant for en som hadde trådt sine barnsben i et land i nærheten av ekvator.
– At det var lyst hele dagen på sommeren syntes jeg var veldig vanskelig, sier Emmanuel som fra sitt hjemland Liberia var vant med at natt og dag stort sett delte døgnet likt mellom seg.
– Sommeren er lys her i Østfold også, men ikke mer enn at det går greit. Og så er det jo varmt nok til at vi kan kaste jakka, legger han til.