For 17 år siden tok Roy Ruud et strategisk valg. Han var da 40 år, og hadde vært ansatt hos Telettra (nå Axxe) på Sørlifeltet siden han var 18 år gammel. Han visste med seg selv at nå var tiden inne for å bestemme seg for om han skulle bli ved bedriften fram til pensjonsalderen, eller om han skulle forsøke seg på noe helt nytt. Han valgte det siste. Da Tistedal Møbelhus gikk konkurs, gikk han sammen med tre andre partnere inn og kjøpte konkursboet.
Det var et dristig valg, for som han selv sier: «Jeg hadde aldri vært borte i møbler før og aldri solgt så mye som en stol».
Læringskurven var bratt. Og det ble mange telefoner til kjeder og leverandørers agenter den første tiden. Hverdagen kunne være både utfordrende og hektisk.
Det er en langt roligere utgave av Roy Ruud som i dag kaster blikket ut over det store butikklokalet til Fagmøbler på Høvleriet. I dag er han eneeier av møbelforretningen som har fått plass i et tidligere industrilokale i det som har utviklet seg til det mest travle handelsområdet i Halden.
Trenger plass
Å drive med salg av møbler krever stor plass sier han, og det er det her.
– Vi disponerer 2.200 kvadratmeter, hvorav omkring 450 kvadratmeter er lagerplass. Resten er utstillingsplass. Det er et stort lokale uten vegger eller pilarer under den selvbærende takkonstruksjonen.
Fra den forsiktige starten på Sørlifeltet i 2006 har det vært en stor utvikling.
Det første året omsatte forretningen for 1.8 millioner kroner. Fjorårets tall er ennå ikke klare, men i 2021 lå omsetningen på 13,4 millioner kroner.
2021 var spesielt med tanke på at landet befant seg i en slags unntakstilstand på grunn av pandemien. Grensene var mer eller mindre stengt. Omfattende restriksjoner førte til at mange droppet de tradisjonelle feriereisene. I stedet brukte norske familier mye av feriepengene på å investere i hus og hjem. Det gjenspeilet seg også i møbelsalget.
Møbler er investering
Møbler er også smak og behag.
– Det betyr at vi må ha et bredt spekter å tilby. Fra det rimelige til det dyre. Møbler er kostbart. Det er en viktig investering og det betyr at det er nødvendig å bruke god tid på hver kunde. Møbler er også trender som forandrer seg over tid, og det som en gang falt ut av moten, kan komme igjen.
– Det er viktig å holde seg oppdatert på hva som er på gang. Være til stede på messer, og holde seg oppdatert på hva produsentene kommer opp med. Det som skaper trender, er nok et samspill mellom hva produsentene tror på og de signaler som fanges opp i markedet.
Nå går det mye i eik. Hvitoljet, smoke og grå. Det ser også ut til at brunt er på vei til å bli populært igjen, sier Roy Ruud.
En trend nå er også moduler. Du kan sette sammen din egen sofaløsning ved hjelp av moduler. Det stiller kunden overfor mange valg, men da får man det til gjengjeld akkurat slik man vil ha det.
– Jeg vil anslå at omkring 60 prosent av sofasalget nå er basert på moduler, sier han.
Furu er og blir «ute»
Men hvor har det blitt av furumøblene? Når skal de få sin renessanse i de norske hjem?
Svaret på det er ganske enkelt. Det finnes kort og godt ingen tegn til at furumøblene er på vei tilbake igjen.
– Furu er helt ute, sier han. – Jeg har ett skap i furu her, men det er malt, og har ikke furu overflate. Det er vanskelig å finne noe av furu i dag, med mindre du skal ha for eksempel en køyeseng til barnerommet.
Det kan se ut til at vi fikk en overdose av furu da det var populært på siste del av 80- og på 90-tallet.
– Da furu var in, var det omkring 300 leverandører av furumøbler, hovedsakelig i Norge og Danmark. Dette er nå redusert til tre – fire leverandører.
Dommer med tykk hud
Roy Ruud kom til Halden før han var ett år gammel, og betegner seg som ekte haldenser. Han fikk interesse for fotball som gutter flest, og fant sin klubb på Aspedammen som spilte i 6. divisjon.
– Det var helt greit å spille på det nivået sier han. Riktig nok var det fullt alvor fra det tidspunktet dommeren satte i gang kampen, men alvoret i 6. divisjon var ikke større enn at fotballen var mest gøy, og det skal den være.
Han ikledde seg også dommerdrakten.
– Da skal du ha tykk hud, for du kan få høre litt av hvert. Jeg møtte opp tidlig til kampene og kunne drikke kaffe og ta en vaffel sammen med gutta, men i det kampen begynte kunne jeg bli oppfattet som den største drittsekken på banen. Det var ikke alltid at de to lagene så på en situasjon med like øyne!
Lange dager – men moro
Dommerfløyta var noe av det som etter hvert måtte legges på hylla da han startet i møbelbransjen.
– Det ble rett og slett ikke tid. Jeg angrer ikke på at jeg startet opp egen virksomhet. Det krever mye jobb, og det blir lange dager, men det er også moro. Jeg er sosialt anlagt, og trives med å prate med kundene. Det er ikke alltid den praten bare handler om møbler, det kan også være om helt private ting. Jeg er også med på å kjøre ut møbler. Det er viktig, for når vi er ute hos kundene så er det ofte slik at de kommer på at de egentlig trenger noe mer, og når jeg ser hvordan leiligheten er innredet, er det lett å komme med noen gode forslag.
– Høvleriet har vist seg å være et bra sted å være, sier Roy Ruud. Han ser at den konsentrasjonen av ulike virksomheter som er etablert i området trekker mye folk. Det betyr at man er synlig for mange, noe som skaper handel. Han har funnet seg vel til rette her ved Tistas bredd i det som historisk har vært preget av industri, og som har fått sin renessanse som et voksende handelsområde.