Det yrer av liv bak dørene til gjenbruksbutikken på Høvleriet. Det til tross for at det står på døra at det er stengt i dag. Hver mandag er det nemlig dugnadsdag, skjønt, dugnad er det egentlig hver dag, for i NLM Gjenbruk (som nå bytter navn til Gjenbruken Halden) er det ingen som mottar lønn. Her drives alt gjennom frivillig innsats.
Daglig leder Gerda Solerød forteller at disse mandagene er helt nødvendige for å få klargjort alt som skal legges fram for salg. Enten det nå er en liten pyntevase eller en stor sofagruppe. Alt de får inn av varer skal kontrolleres og gjennomgås, og det er ingen tvil om at det er litt av en logistisk utfordring å skape system og orden i det som for en utenforstående kan framstå som det komplette kaos.
Tredje verden
Gjenbruk er i tiden. Bak forretningen på Høvleriet står Norsk Luthersk Misjonssamband. Overskuddet fra deres gjenbruksforretninger over hele landet går til bistandsarbeid i den tredje verden. I hovedsak dreier dette seg om skole-, helse- og vannprosjekter. Behovet for innsats på disse områdene er enormt.
Gerda Solerød har vært med fra starten i Halden. Da var det ikke det samme fokus på gjenbruk som det er i dag.
– Da vi åpnet i april 2007 var det bare Fretex som drev gjenbruksforretning i Halden. Vi var redde for at vi skulle gå dem i næringa, så vi tok kontakt med Frelsesarmeen på forhånd og tilbakemeldingen deres var: Bare sett i gang. De så åpenbart at markedet var stort nok til flere aktører.
Det stemte, og i løpet av de 16 åra som har gått siden den gang har den ene bruktbutikken etter den andre dukket opp. Både ideelle og kommersielle.
Til Høvleriet
Gerda Solerød for
teller at oppstarten var i Borgergata på Sydsiden, i lokalene der Ultvedts skoforretning tidligere hadde holdt til.
– Etter hvert som virksomheten vokste ble disse lokalene alt for små, og etter noen år forsto vi at vi måtte se oss om etter noe større. Det var ikke så lett. Vi kom ikke over noe som kunne passe.
– Men en dag fikk vi besøk fra ledelsen, som spurte om vi hadde funnet noe egnet. Vi måtte medgi at det hadde vi ikke. «Men det har vi», fikk vi som svar, og dermed ble vi tatt med til disse lokalene på Høvleriet.
Fikk hakeslipp
Da Gerda Solerød fikk se hvilke lokaler ledelsen hadde funnet fram til, fikk hun nærmest hakeslipp.
– Min første tanke var at de er helt gale. Hvordan i all verden skulle vi klare å fylle all denne plassen?
Etter at de flyttet inn i lokalene på Høvleriet i september 2017 skulle det imidlertid raske vise seg at dette var ubegrunnede bekymringer. I dag har de bruk for hver eneste kvadratcentimeter av de 1000 kvadratmeterne de disponerer, fordelt på butikk og lager.
Trafikken er jevn og god. Både av dem som skal levere varer og av kunder. Noen kommer med en henger med saker de ikke lenger har plass til eller behov for, andre kommer med en bærepose eller to.
Spennende å pakke opp
– Vi tar imot det vi får. Det er jo litt som julaften når vi pakker opp eskene som kommer inn her. Det blir mye forskjellig. Noen ganger finner vi ting som vi ikke riktig vet hva er. Alt blir gjennomgått. Serviser blir vasket før det kommer ut i butikken, og alle lamper og elektriske varer blir prøvd og sjekket slik at vi ser de virker. Enkelte ting som vaskemaskiner og slikt er det vanskelig for oss å kontrollere, men skulle det vise seg at de ikke er i orden, så får kunden heller komme tilbake og få igjen pengene.
– Klær vi tar imot skal være hele og rene. Det er ikke alltid de er det. Vi har ikke kapasitet til å vaske klærne som kommer inn. En og annen liten flekk kan vi vel få bort, men det vi ikke kan legge ut for salg må vi kaste.
-Men hva er det folk først og fremst er ute etter i dette mylderet av en varebeholdning som rommer alt fra nips til store møbler?
Favorittene
– Det er særlig tre kategorier som skiller seg ut. Først og fremst er det servise, kopper og kar. Her kan man finne hele sett, eller enkeltgjenstander man trenger for å komplettere noe man allerede har. Dernest er det klær, mens møbler kommer på en god tredjeplass av det som er mest etterspurt.
Mens vi prater kommer to av de frivillige slepende på en stor madrass.
-Vi selger en god del senger, men av det vi får inn må vi være nøye når det gjelder madrassen. Vi vil helst ha madrasser som har hatt en overmadrass.
-Er ikke mange betenkt over å ta over senger og madrasser etter andre fremmede?
-Hvis de er det, kan de jo tenke på de hotellsengene som de sikkert ukritisk legger seg i, sier Gerda Solerød med et lite smil.
Bidrar til bærekraft
-Dere gjør dere kanskje noen refleksjoner når dere ser hvor stort marked det er for brukte ting som for noen år tilbake kanskje havnet rett på skraphaugen.
-Ja, vi føler jo at vi på denne måten er en del av en trend som bidrar til økt bærekraft. Det er også viktig at det finnes et marked som dette. Det er ikke alle som har muligheter til å kjøpe alt de trenger nytt.
Når det er sagt, understreker Gerda Solerød at de som handler brukt er en sammensatt gruppe. Det handler ikke bare om økonomi. Det er mange som har et bevisst forhold til forbruk og gjenbruk. Så sies det at det er damer som er best på å shoppe, men det er sannelig en del mannfolk innom også, sier hun. Unge mennesker er derimot i mindretall.
Stor dugnadsinnsats
– Det hadde ikke vært mulig å drive dette uten all den frivillige innsatsen som legges ned. Vi er omkring 50 frivillige som holder hjulene i gang. Vi som holder på med dette får mye igjen i form av et hyggelig sosialt fellesskap. Vi er delt opp i skift, så det er små grupper som jobber sammen, men på mandagsdugnadene er vi jo flere samlet og har mye hygge med både kaffe og vafler oppe i all travelheten. Vi har også felles samling for alle frivillige 2-3 ganger i året.
-Men når vi ser på alt dere danderer og stiller ut her, så må det jo være en del som ikke blir solgt. Hva skjer med det?
-Mye av det sendes ut av landet. Tidligere gikk det til Romania, men det stoppet opp på grunn av formaliteter. Nå sender vi det til Polen, der det er et marked for brukte ting som vi ikke får solgt. Ellers er det en del ting som ikke har noen salgsverdi, men som har materialer som kan gå til gjenvinning.
Furu er ikke «in»
-Vi må si nei til det vi vet ikke blir solgt. Slik som leksikon som ingen bruker lenger, og vi har heller ikke store bokverk som Bjørnsons samlede. Furumøbler har vi også måttet være litt restriktive til i en periode. Malerier er heller ikke det mest lettsolgte, men noen ser sitt snitt til å kjøpe er rimelig bilde bare for rammens skyld.
-Det kan ikke være så enkelt å vite hva en brukt gjenstand er verd?
-Nei, det er jo den vanskelige biten, men vi sjekker litt på nettet, og så får vi selvfølgelig en magefølelse etter hvert. Det er viktig at vi ikke bommer og priser for høyt. Det omdømmet vi får er vår viktigste markedsføring. Husk at i alle disse årene har vi bare hatt en annonse. Det var da vi startet. Siden har det gått av seg selv, sier en fornøyd Gerda Solerød i Gjenbruket Halden som omsetter brukt for over tre millioner kroner i året