Gikk det «en kule varmt» i sikringsskapet ditt under den strenge kuldeperioden på nyåret? Hos Riis Elektro kan de forsikre deg om at du ikke var alene, om det kan være en trøst.
-Jo, da. Vi merker det godt når det blir så kaldt som i den perioden vi har vært gjennom i januar. Det forteller daglig leder hos Riis Elektro Elin Bakken og Petter Gussiås. Han har to roller i selskapet. Han er både ansatt og en av eierne som har sitt daglige virke i bedriften.
Kuldeperioden har satt sitt preg på hverdagen i elektrofirmaet.
– Vi har veldig mange ad hoc-jobber, der kulda har skapt problemer som krever rask utbedring.
Forbruket av strøm øker i takt med at kvikksølvet kryper stadig lenger ned på termometeret. Forbruket kan fort overstige hva anleggene er dimensjonert for, og da blir det problemer med frosne rør, kloakkpumper og andre systemer som er nødvendige for å gi oss den problemfrie hverdagen vi gjerne tar for gitt.
Storforbrukere
Nye anlegg tar høyde for at vi er store energiforbrukere, men fremdeles er det mange gamle sikringsskap som sliter i perioder med streng kulde.
I et moderne hjem er det stadig flere ting som krever mye strøm, og i tillegg skal elbilen lades.
-Rundt omkring i hjemmene er det mange sikringsskap som ikke tilfredsstiller nye krav. Disse skapene er likevel ikke ulovlige, siden nye regler ikke har tilbakevirkende kraft, forteller Petter Gussiås.
– Men hvis du for eksempel skal bygge om kjøkkenet ditt, slår nye regler inn, med bestemmelser om at koketopper og stekeovner skal ha hver sine kurser, hvilke andre installasjoner som ikke kan gå på felles kurs, og hvor mange stikkontakter det skal være pr. kvadratmeter kjøkken, sier Petter Gussiås.
Lang historie
Riis Elektro er en lokal bedrift med en historie som startet i 1934 da Olaf Stenbock etablerte sin bedrift i Kongegården. Bortsett fra en kortere periode på 70-tallet, da den var en del av EGA Installasjon, har bedriften vært på lokale hender. I 1986 flyttet virksomheten til nybygde lokaler på Sørliefeltet, før den i 1994 flyttet tilbake til Kongegården. Fra 2003 holdt de til på Stangs plass, inntil man i 2012 flyttet til dagens lokaler i den tidligere lokomotivstallen på Høvleriet. I 2004 solgte daværende eier, gründerens svigersønn Terje Riis, seg ut til ansatte i bedriften.
Daglig leder Elin Bakken forteller at det er lagt et langsiktig løp for hvordan man skal beholde den lokale profilen på eierskapet. Etter hvert som ansatte med aksjeposter slutter, vil de selge sine aksjer til gjenværende aksjonærer.
At eierne også er ansatte i bedriften kan ha sine sider. Men vi møter ingen flakkende blikk når vi spør dem om hvordan det fungerer.
Elin Bakken skal i den ene situasjonen møte eierne som styre, i en annen situasjon er de ansatte i bedriften mens hun er deres leder.
Både Elin Bakken og Petter Gussiås er tydelige på at de ha funnet en samarbeidsform der det må byttes hatter etter hvilken situasjon de møtes i. Alle er sine roller bevisst og sier det er viktig med en åpen dialog. Fordelen med kombinasjonen eiere og ansatte er at det er kort vei til beslutninger, sier de.
Lokalt marked
Riis Elektro er en lokal bedrift ikke bare når det gjelder eierskapet, men også nedslagsfeltet.
-Vi konsentrerer oss i hovedsak om Halden og Aremark, sier Elin Bakken. Siden det nå er nedgang i bygge- og anleggsvirksomheten i landet, har det ringvirkninger også for elektrikerbransjen. Derfor har de begynt å regne på jobber utenfor primærdistriktet.
Samtidig ser man store fordeler ved å operere i nærdistriktet. Når det gjelder logistikk, er det store fordeler med å operere lokalt, og for de ansatte er det også positivt å ha kort vei til jobb.
-Det vanlige er jo at både mann og kone er i fullt arbeid, og med unger som skal til og fra trening, så har det betydning for tidsklemma, sier Bakken og Gussiås.
Balansert vekst
I dag har bedriften 26 ansatte inkludert daglig leder, saksbehandlere, montører og fem lærlinger.
-Å ha lærlinger er viktig for rekrutteringen, sier Elin Bakken. Mange av de montørene vi har i selskapet i dag har begynt som lærlinger hos oss. Vi ser det også som et samfunnsengasjement, sier hun.
– Halden videregående skole har hvert år elever på utplassering. Vi pleier å ta inn en eller to, og ser vi at de skikker seg bra, kan de bli tilbudt lærlingeplass.
Petter Gussiås sier at det ikke er utelukkende papirene fra skolen som forteller om du blir en god montør. Den viktigste opplæringen skjer ute i bedriftene på jobb, sier han.
På spørsmål om det er et mål for bedriften å vokse seg stor, svarer han at de er fornøyde med å være passe store. Dette er en balansegang.
-Vi har lite gjennomtrekk av ansatte, men folk blir pensjonister og det kommer nye inn. Tilgangen er noe større enn avgangen, så målet er en forsiktig organisk vekst. Vi er opptatt av fortsatt å kunne betjene også våre små kunder, så vi må være passe store i forhold til det markedet vi opererer i, sier han.
Færre «hobby-elektrikere»
Skal du gjøre noe med det elektriske i huset, så er du helt avhengig av elektriker. Reglene i dag er så strenge at du i praksis ikke har lov til å gjøre noe som helst som innebærer at du kan komme i kontakt med potensielt strømførende ledninger. Går vi et par generasjoner tilbake hadde mange hjem sin egen «hobby-elektriker».
-Dette er det ikke mye igjen av nå, sier Petter Gussiås. Det man også skal være klar over, er kravet til dokumentasjon av alt som gjøres med huset enten det gjelder elektriker-, rørlegger- eller annet faglig arbeid. Det skal dokumenteres i boligmappa. Kan du ikke dokumentere at arbeidet er gjort av fagfolk, kan det få konsekvenser den dagen du skal selge huset, sier han.
Dugnadsånd og det å være «handy» har vært godt forankret i den norske kulturen, men det har skjedd en endring gjennom et par generasjoner. Stadig mer rigide regler gjør at det ikke lenger er like enkelt å «gjøre det sjæl», og i takt med økt velstand og at husholdningene har fått bedre råd, er det å kjøpe tjenester blitt mer vanlig.
Varmepumpe-rush
Det står en disk på innsiden av døra til Riis Elektro, men disksalg er det fint lite av.
-Tidligere kom det vel inn en og annen som skulle ha lyspærer eller noe annet småtteri, men det meste kan du nå få i andre forretninger. Å satse på disksalg vil kreve ekstra ressurser, så det lageret vi har er først og fremst til for å betjene våre egne montører. Siden det ikke finnes noen grossist i Halden er vi avhengige av å ha vårt eget varelager, sier Elin Bakken.
Hun og de øvrige ansatte kan konstatere at varmepumper har vært et populært produkt i januar. Etterspørselen har vært stor.
-Varmepumper kan monteres hele året, sier Petter Gussiås, men han opplever at det er med varmepumper som med dekkskifte, det er når væromslaget er der at markedet våkner.