-Et øyeblikk bare, jeg er snart klar!
Lois Akam iler fram og tilbake. Biler skal ut og biler skal inn i lokalene i Sykehusgata 8 i Halden. Det er november og fuktig høstvær. Selv om det fortsatt er mildt, kan kuldegradene være like om hjørnet. Da er det sesong for de som driver dekkhotell og bilpleie, slik som Pro Car Wash.
– Det er mange som har skiftet dekk allerede. Det begynner allerede i oktober, folk som drar på fjellet i høstferien kan risikere å få snøføre, sier han.
– Det er lurt å være tidlig ute. Det er en del som venter helt til snøen kommer. Det er det ingen grunn til. De som kjører med piggfrie dekk, kan trygt være ute i god tid. Det er bare når det er ordentlig varmt at vinterdekkene mister litt av sine egenskaper.
Siden 2020
Lois Akam har drevet sin virksomhet her ved Vaterland-brua siden januar 2020.
– Da fikk jeg endelig godkjenning, sier han, og rister litt oppgitt på hodet.
– Prosessen tok veldig lang tid, søknaden ble levert inn i mai 2018. Jeg fulgte opp alle krav, men siden det kommunale ledningsnettet på stedet ikke var knyttet til renseanlegget, men gikk ut i Tista, så ble det forsinkelser. Jeg hadde en godkjent oljeutskiller, men leverandøren kunne ikke garantere at ikke noen få gram ville slippe gjennom. At det tok så lang tid med tillatelser og bruksendring fra forretningslokale til bilpleieverksted har nok gitt meg et tap på rundt en million kroner, sier Lois.
Så rister han det av seg: – Men nå er jeg fornøyd, sier han. Et tap er et tap, det hjelper ikke å gå rundt og tenke på det. Nå puster jeg normalt igjen. Familien har mat og klær, og jeg sover godt.
Så barna for lite
I 2005 giftet Lois seg med Nesrin som arbeider i barnehage. Sammen har de tre barn. To jenter på 8 og 13 år og en gutt på 15 år. På spørsmål om hvorfor han startet opp med dekkverksted og bilpleie, kommer svaret kort og kontant: Det var på grunn av barna.
– I tre år jobbet jeg i pizzeriaen i Tistedal. Jeg likte jobben, men jeg jobbet fra kl. 13 til kl. 22. Jeg spiste frokost sammen med barna før de gikk på skolen, når jeg kom hjem sov de. En morgen før den ene datteren min skulle på skolen, sa hun: «Jeg kommer til å savne deg, pappa. Jeg elsker deg. Jeg ser deg i morgen».
– Det stakk meg i hjertet. Vi bodde i samme hus, og jeg var sammen med barna mine bare hver morgen før de gikk til skolen. Det kunne ikke fortsette. Det var da jeg bestemte meg for å starte med det jeg gjør nå. Egentlig hadde jeg tenkt å drive med vask av både lastebiler og personbiler, men jeg kunne ikke finne stort nok lokale. Så en dag på vei til jobben i Tistedal så jeg en plakat om at dette lokalet var til leie.
Fått det som han vil
Jeg startet med å kontakte leverandører, undersøkte hva som måtte til av utstyr, og dro til Oslo for å ta det som skulle til av kurs for å drive i denne bransjen.
– For å kunne sove godt om natta er det viktig at alt er i orden og som det skal være. Jeg kunne nok spart noen penger på for eksempel å montere en del av utstyret selv, men jeg jeg valgte å la leverandørene gjøre det. Da gjelder garantiene tvers gjennom, og ved å opprette serviceavtaler på maskinene, så vet jeg at alt er i orden til enhver tid.
Nå har han fått det slik han ville ha det. Firmaet er oppe og går, og han har fått den tiden han ville ha sammen med ungene.
– Et par timer etter at de er hjemme fra skolen, så kommer også jeg hjem, og hele familien kan spise middag sammen.
Hyggelige kunder
En kunde kommer inn på kontoret og skal betale for utvendig og innvendig rengjøring av bilen. «Uff, jeg er så nervøs. Jeg har leaset bilen i tre år og skal levere den i morgen. Tror du jeg må betale noe ekstra for slitasje»?
– Jeg synes den så grei ut, det går nok bra, svarer Lois beroligende. «Åh, tusen takk»!
– Jeg har så mange hyggelige kunder, sier han.
Telefonen ringer stadig vekk. Noen skal sko bilen for vinteren, andre vil bestille vask og stell. Nye avtaler legges inn i kalenderen.
– Jeg sitter ikke bare her inne på kontoret. Jeg liker å være ut i verkstedet og jobbe. Da treffer jeg kundene, og jeg setter pris på den gode kontakten. Jeg har bare godt å si om kundene våre, og når det kommer nye kunder fordi andre har anbefalt oss, da blir jeg glad. Husk at «kunden har alltid rett», sier han.
Fra Bagdad til Hammerfest
Lois kom fra Bagdad til Norge som 28-åring, for 22 år siden. Han hadde en bror her i landet og hadde hørt at det er et fredelig og godt land å bo i. Med seg hadde han to språk. Arabisk, som er det offisielle språket i Irak, og siden familien er assyrere, snakket de assyrisk i hjemmet.
– Det er to vidt forskjellige språk, like forskjellige som norsk og arabisk, sier han. Nå skulle han lære seg nok et språk, norsk, og gikk på norskopplæring i fem dager.
– Da sa jeg at dette vil jeg ikke lenger. Jeg vil ikke ha skolepenger fra UDI, jeg vil jobbe. Jeg ble fortalt at jeg ikke kunne få meg jobb hvis jeg ikke kunne norsk, men jeg ga meg ikke. Til slutt fikk jeg begynne på lageret til Coop Prix. Etter to måneder kom butikksjefen med et papir og sa at hvis jeg skrev under, så hadde jeg fast jobb i 100 prosent.
Så på barne-TV
– Etter hvert ble jeg også plassert ute i butikken. Når kunder spurte meg om hvor det og det var, måtte jeg unnskylde meg med at jeg var helt ny, og ikke alltid kunne svare. Hammerfest er et lite sted der alle kjenner alle, og jeg ble møtt med stor velvilje. Selv kundene hjalp meg med å lære språket. Visste jeg ikke hva «tyttebærsyltetøy» var for noe, så pekte de på hylla og viste meg. De snakket alltid sakte og tydelig til meg, og så fikk jeg et tips. Jeg skulle se på barne-TV, for der snakket de tydelig, så jeg satte meg ned og så på barne-TV på kvelden.
Slik lærte Lois norsk etter naturmetoden.
Han er takknemlig for den måten han har blitt møtt på i det norske samfunnet.
– Det er aldri noen som har ledd av meg om jeg har uttalt et ord rart, og personlig har jeg aldri følt på noen form for rasisme. Det han har følt på er trygghet.
– I mange land vet du ikke om det skal falle en bombe nær deg, eller om du har mat til familien i morgen. Noen ganger blir det diskusjon om skatt og avgifter. Da sier jeg at trygghet er ikke gratis. Vi er heldige som kan sove trygt om natten og har mat og klær.
– Å ha et arbeid er viktig. Nå er jeg 50 år, og jeg skal arbeide i 17 år til, sier Lois Akam.